I et tidligere innlegg med overskrift:
"Helt menneske, kristen og homofil. Nr.1."
- skrev jeg litt om hva jeg gjør i 60%- permisjonstid.
Nyttårsaften avsluttet jeg intervjuet med den 5. og siste,
mannen jeg hadde planlagt å intrervjue til arbeidet mitt.
Det kjennes stort og uvirkelig...
Har jobbet med dette først i 2007 og et par år utover,
så intenst igjen fra mars 2013.
Nå gjenstår å skape den enkeltes historie, eller få den skrevet ned, flyt, beskjært....
Det er spennende og krevende,
og utfordrende.
Har to måneder igjen av permisjonen fra jobb.
Har fått noen ideer til noe mer som jeg har lyst til å få med...
Men det skal jeg sjekke muligheten av, før jeg skriver noe mer om det.
Så er det det store spørsmålet om;
Forlag?
Det skal jeg også sjekke ut nå.
Jeg er veldig takknemlig for alle som har
latt meg ta del i sitt liv!
Det er sterke historier, på vei til selvinnsikt, selvforståelse, aksept og å våge dele med sine nærmeste, for siden våge å leve som helt menneske, ekte, som seg selv!
Og alle dere andre som har vært med og ført meg frem til disse flotte menneskene!
Takk!
For den som ønsker, lytt til de kloke setningene i denne damens foredrag, om at vi alle har noen vanskelige tema vi må ta opp med våre nærmeste, og hvor skremmende det kan føles på forhånd! Hun snakker om egne erfaringer med å komme ut som homofil/lesbisk, men også om at andre tema kan være skremmende...og her kan vi vel alle kjenne oss igjen!
http://youtu.be/kSR4xuU07sc
Og det er noe av det jeg lurer på..
Hvordan kan vi gjøre livet og sannheten mindre skremmende å dele med hverandre?
For frykten for å dele med andre kan noen ganger, alt for ofte, bli så stor
at den skremmer mennesker fra å leve!!!
Og det er her vi alle bærer et ansvar,
hva sier vi, formidler vi, ut i det offentlige rom, rundt oss, der vi er?
Det er de små, vage, signalene som fanges opp så fryktelig, fryktelig fort...
Men nettopp derfor skulle det være håp,
om at mitt og ditt lille signal om aksept, forståelse, åpenhet...
også kan lett fanges opp?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar