Her i hjørnet
sitter jeg og
tenker
og undres over
at den ene dagen
kan føles så utrolig
mørk og igjennom
sliten, og så er neste
dag så perfekt!
Ble den perfekt
i dag, fordi jeg
ga nok plass i går?
Til det som ville
opp og ut?
Det åpnet vei for det
glade, gode i dag!
Fint hvis det ikke
er vanskeligere
enn som så!
Da er det tid for
å krabbe frem
fra hjørnet og se seg rundt!
