Taushetsplikt.
Det er det første som kommer til meg, når jeg nå våger å bevege meg inn i å skrive noen hverdagsglimt fra det å jobbe som sykepleier!
Jeg har lyst til å si noe om hvorfor jeg trives med dette yrket.Avogtil begynner jeg kl. 07.00. Det er "uff", helt til beina har kommet ut av senga og inn i en varm dusj- Dagen er i gang, samme hva tiden er da!
Den gode følelsen av å høre til, når jeg kommer inn i gangen inn fra kulden inn i varmen, på jobben min. Det er julerolig i gangene, enda.
Lysene er dempet for natten, enda.
Jeg går i garderoben og der slipper jeg inn, fordi jeg hører til, jeg har adgangskort.
Jeg kommer på vaktrommet og blir mødt med kaffe og hyggelige "god-morgen", "så fin du er på håret i dag"! Og det fra trøtte nattevakter!
Jeg får rapport, og mange pasienter har hatt en god natt, de har faktisk sovet godt, og vi gleder oss sammen over det. Andre har strevd med noe, og løsningsfokusert samtaler spretter så smått i grålysningen, før nattevaktene skal tusle hjem til en god seng, og forhåpentligvis sove godt.
Jeg hører til her. Jeg kan helt naturlig, gå fra pasientrom til pasientrom og hilse: "God morgen". Få mine egne inntrykk av pasientens situasjon, før jeg igjen møter resten av teamet, som skal jobbe sammen med meg og alle pasientene, frem til kl. 15.00. Dette er en morgenstemning...jeg syns den smaker godt!
