Kirken og "de homofile"...

Jeg gleder meg så uendelig over at plutselig datt denne store mannen inn i medias søkelys, Dagsrevyen, Vårt Land og Dagsnytt 18!!!!

Kirken må be de homofile om unnskyldning.
http://www.nrk.no/norge/ber-kirken-si-unnskyld-til-homofile-1.11472930

Karsten Isachsen.  Det gjorde så godt at noen endelig sa de ordene han sa.
Og at det ikke var en debatt, argumentasjon, utenfor hjertekammerene!!!

Og så må jeg benytte muligheten og påminnelsen!
Som deltager i kirkelige, kristelige menigheter og fora, sier jeg fra dypet av mitt hjerte til alle homofile som har møtt uforstand, taushet, fortielse, likegyldighet, degradering, uvilje til å forstå, vonde ord, vond vilje, avvisning, fordømmelse, forkynnelse om skam og skyld;
UNNSKYLD!
For hvem er "kirken", som skal be om unnskyldning?
Det er deg, meg,...vi er kirken!
- våre ledere, ja,
men jeg har heller ikke lettet på disse menneskenes byrder.
Hvis kirken skal si unnskyld, og kirken er deg og meg, så må jeg begynne med meg!

Mange er sikkert forferdet,
men mitt hjerte klappet i takt med det Isachsen sa, og jammen var det flere menn, med størrelse som vågde å bruke tydelige, ærlige ord om dette temaet denne uka.
Jeg legger inn noe Eivind Skeie skrev og la ut denne uka, jeg forstår ikke helt hva han mener og tenker og vil si, men det lukter ærlig manns tanker, I love it!! Er det endelig tid for å snakke om hva vi føler, tenker, tror, dele undring, hva vi ikke forstår, hva vi skulle ønske, hva vi er redd for, hva vi er oppdratt til å tenke og tro?!....

Så skulle jeg ønske så inderlig at flere av oss vanlige mennesker, kunne lette på tausheten og si noe om hva vi tenker i dette temaet, uten å slå med argumenter, kampfokus.... det går noen uskyldige unge blant oss, som ikke tørr å fortelle oss at de strever med nettopp dette. La oss komme dem i forkjøpet, la OSS HJELPE DEM TIL Å SNAKKE, slik at de velger å leve!
Det første og største vi kan gjøre er å si tillate ordene, favne ordene, favne dem!!

Eyvind Skeie

Eyvind Skeies vindu mot verden

Foto: Åsmund Janøy
Eyvind Skeie er forfatter, salmedikter, kulturarbeider, foredragsholder og prest.Hans virksomhet omfatter kirkelig kulturarbeid, barnekultur, salmetekster og toner, lyrikk, biografier, faglitteratur, undervisning og engasjement for trosfriheten.

Send epost

Sårbar kjærlighet

KirkelivOpprettet av Eyvind Skeie to., januar 16, 2014 11:37:07
Jeg vil prøve å skrive noen setninger om noe som jeg til nå har ytret meg svært sparsomt om.
Årsakene til at jeg har ytret meg sparsomt om homofil kjærlighet er disse:
Jeg har det jeg vil kalle en "åpen konservativ" holdning til svært mange spørsmål knyttet til kristen tro. Min forankring ligger i den lange kirkelige tradisjonen, den som strekker seg tilbake til urkirken og oldkirken og til det store økumeniske fellesskap med kirkene i øst og vest. I slik sammenheng er den vestlige protestantismen en krusning på overflaten av et dypt hav av tro og erkjennelse. Jeg har en iboende treghet i forhold til å bevege meg for langt bort fra denne tradisjonen, og om jeg skal bevege meg, så skjer det ytterst langsomt.
Jeg synes også at spørsmålet om homofiles rettigheter svært mange ganger har vært blandet sammen med hele skalaen av rettighetsspørsmål knyttet til den moderne kjønnskampen og alt det som handler om kjønn og identitet. Jeg opplever ikke at dette dekker mitt eget syn på maskulinitet og feminitet og heller ikke min egen forståelse av ekteskapet mellom mann og kvinne som grunnleggende.
Jeg mener likevel at det er nødvendig å problematisere begrepet "skaperordning" brukt om ekteskapet. Så langt jeg kan se, er ekteskapet ikke en skaperordning i den forstand at alle andre virkeliggjøringer av menneskets fysiske eller sjelelige forening må gjøres til syndefulle perversiteter. Ekteskapet mellom mann og kvinne er en ordning gitt til det skapte mennesket, midt i skapelsens enorme og forvirrende mangfold. Om man ser dette mangfoldet i et evolusjonistisk perspektiv, er det ikke slik at ekteskapet er den eneste mulige rammen for menneskets seksuelle eller erotiske drift. Enhver mulighet som evolusjonen lar eksistere, vil jo før eller siden manifestere seg i praksis. Ekteskapet er således en ordning som kommer etter skapelsen. Men dette forhindrer ikke at ekteskapet er - og kan være - den primære rammen for menneskelig driftsliv og samliv. Alt dette har vært for lite diskutert i kirken.
Jeg ser at kampen for de homofiles rettigheter langt på vei har vært ført utenfor kirken, uten at jeg dermed vil si at "kirken har tapt og de homofile har vunnet". Men om det så er at de homofile har vunnet, savner jeg nå at kristne homofile trer frem med sin tolkning av sine samliv i et teologisk perspektiv. Da tenker jeg at dette ikke må handle om rettigheter, men om hvordan de, for eksempel, tolker sitt samliv i forhold til forståelsen av ekteskapet. Vil noen homofile med en kristen basis, for eksempel kunne tenke at deres kjærlighet og samliv er et derivat av det heterofile ekteskapet, og at de dermed kan speile sin kjærlighet i den heterofile kjærligheten, for eksempel når det gjelder oppbruddet (forlate far og mor) og det livslange forholdet?
Om man gikk videre langs disse linjer, kunne man tenke seg skapelsesordene til mann og kvinne i Genesis 1 dermed lest i et kirkelig ritual for to av samme kjønn for så senere, i bønn og tale, å bli fortolket inn i denne andre situasjonen? Det ville, i så fall, få frem noe av slektskapet mellom disse samlivsformene. For de som står veldig hardt på rettigheter vil dette neppe være en løsning. Men om man skulle se for seg en liturgi med forpliktelse og forbønn for homofile samliv, måtte man tenke gjennom slike aspekter. Kirken må i hvert fall lodde dypere enn å lage en samlivsliturgi som er full av rettighetstenkning og generelle ord om kjærlighet.
Jeg tenker at all kjærlighet er sårbar, også den homofile kjærligheten. I mitt private liv har jeg bivånet denne kjærligheten noen ganger. Jeg har også fått anledning til å møte en del som bærer denne kjærligheten mellom seg og sammen har et ønske om å leve i den kristne tro. Som gruppe har de blitt usynliggjort, forfulgt og trakassert i et langt historisk perspektiv og som enkeltpersoner har de hatt mye smerte i sin egen livsfortelling. Nå ber de om forståelse og akseptasjon på en annen måte. Det skal de få og finne.
Det er mye sinne i hele denne situasjonen nå, noe som ikke minst har kommet frem de siste dagene. Dette sinnet har også gitt seg sterke aggressive utslag. Man må alltid spørre seg hvor mye av denne aggresjonen som er ”rettferdig vrede” på vegne av en marginalisert gruppe og hvor mye som springer ut av frustrasjon og/eller opplevelse av angrep. Formelen ”sint, sant, sunt” bør komme til anvendelse her. Men hvis sinnet sporer av i aggressiv retning, blir det vanskelig å komme videre til det som er sant og senere sunt, i betydningen forsonet.
Kanskje arbeidet med en forbønnsliturgi kan hjelpe oss i riktig retning. Ikke minst hvis man setter seg ned og ser på vigselsliturgiene og forbønnsliturgiene i kirken og snakker åpent og alvorlig sammen om hvordan de må modereres og fortolkes til dette nye formålet. For min del mener jeg da at kirken må snakke sant om samliv også i en slik liturgi, og at den homofile kjærligheten på en eller annen måte må speile seg i det som er og blir hovedmotivet i kristentroen knyttet til samlivet mellom to mennesker.
Jeg har ikke skrevet disse ordene på en polemisk måte, og er åpen for at jeg ikke har overskuet alt.
Her er for øvrig noen salmevers i sakens anledning:
Du er en gave, gitt meg av livet,
gitt for å glede kropp, sinn og sjel.
Skapelsens mangfold eier vi sammen,
drømmen om gleden, hellig og hel.



Skapelsens Kilde, kom, la ditt åsyn
lyse i nåde over oss her!
Styrk oss om dagen, trøst oss om natten,
vis oss hver stund hva kjærlighet er.



Ja, la oss speile kjærlighetsgåten,
gåten om livet, kvinne og mann,
gåten som bærer og som forener,
kjærlighetskraften, ekte og sann!

© Eyvind Skeie