Jeg lar meg imponere av de vakre formene som er rundt meg!
En forsinket, men nydelig, og annerledes Amaryllis!!
..og dagen har inneholdt mange andre vakre inntrykk, men også ganske vonde....
Først i dag på jobb, samtaler med unge mennesker, og noen litt mer voksne, men alle sliter ...
små hendelser, hjernerystelse,
går vel snart over,
en uke, en måned,
flere måneder...
hva er dette?
Går
det
over
snart
tror
du?
Vi kan ikke svare.
Bare gå sammen, finne balanse, hvile, aktivitet,
tålmodighetsarbeid av de store å leve i dette for dem,
dag etter dag!
Jeg kan gå hjem.
Og inn igjen i dette i morgen.
De er i utfordringen
hele dagen
natten
og samme neste dag!
Og kvelden ble avsluttet med sterke møter med pårørende, samtaler rundt små bord.
Dele, si høyt, hvordan er dette...
Og vi kjenner det meningsfullt å få være der, gå noen minutt...noen timer sammen,
en onsdag, der snøen er i ferd med å forsvinne ute..
og jeg kan igjen gå hjem,
de er i dette
hele dagen, natten,
og neste dag igjen.
Men nå med litt mer av noe som kjennes ut som det kunne hjelpe litt,
den neste meteren, 10 meter...
dager...
