Om det å være 15 og 16 år.
Schooterlykke lokalt(i heimen)
og
møte med andre på 15 år
og
møte med samfunnet (politiet).
Dette er IKKE historien om en ulykke, sier det innledningsvis, slik at du ikke skal sitte med hjertet i halsen!
Mammas tanker går tilbake til høsten 2009...
minstejentas planer om å komme igang med øvelseskjøring, på schooter!
Storebrødre har gått føre
Andunger med signalvest i rundkjøringer, bytrafikk og på E18,
må kunne finne vei til Sørlandssenteret!
Frihet i å shoppe en ny topp, "når jeg har tid selv..."
Biltilsynet, hvor er det?
Mamma kan du kjøre meg opp?
Januar og fylt 16 år og klar for:
Teoriprøve!
Mamma ser på jenta si og tenker...
Hvor ble tiden av?
Trehjulssykkel, sparkesykkel, tohjulssykkel...
Og nå med motor i den stooore trafikken?
Tøff og modig,
mamma er stolt!
Klarte teoriprøven
Schooterlykke!
Fikk lappen!
Livet er skjønt!
Første sommer som 16 år og kan kjøre egen schooter, hvor hun vil, når hun vil; frihet!
Storebror hjelper å fixe når det trengs.
Mamma må slippe,
slippe kontroll,
stole på at de store trailerne tar hensyn.
mamma ser gleden og
skjønner frihetsfølelsen.
Mandag kveld,
høstferie 2010.
Mobiltelefonen ringer:
"Pappa!.. noen har stjålet schooteren min!"
10 minutter senere:
"Vi fant den, men den er ødelagt!"
"Den bråker noe helt..(PIP)...!"
To jenter har hatt en travel mandagskveld i høstferien..
Godt ikke mamma visste!
Men nå vet mamma,
hun fikk være med i hele historien
i politiavhør...
To modige jenter
som stoppet to gutter på 15 år.
Ikke visste de, DA, at dette var de guttene det ukentlig er store oppslag om i avisa, om ran, frekke biltyverei, og en utrolig aktivitet som politiet rister på hodet av og virker nesten å ha gitt opp!
"Åh, er det han!"...
Du kan nok ikke rekne med å få noe igjen av han, han har ei skylder-liste som er mye lengre enn han noen gang får råd til.
"Ikke har han penger, og hvis han har, er de ikke hans!"
To modige jenter.
Møtte to små gutter.
"De virket redde!"sa min jente.
men to gutter som er redde og som ingen har tro på,
kan gjøre uventede ting.
Mamma er glad hun ikke visste
og glad det finnes engler ute en mørk mandagskveld!
Og denne kvelden het englene: venner.
På tirsdag snakkers det i nyhetene om to femten-åringer
som har vært med å rane en buss her lokalt.
En jente og en gutt.
Og mamma tenker:
Hvordan kan det bli så galt?
Hvordan er det å være 15 år iført finnlandshette, bo på barnevernsinstitusjon og rane en buss en tirsdag i høstferien...
Hjemme ser mamma en trist 16-åring med en schooter som er ødelagt og må repareres for flere 1000-lapper, forsikringen har en egenandel på 4000...
Det er mange penger for alle det!
Men mamma ser også undringen,
og tanker som ikke forstår hvorfor?
Hvorfor "de" ikke må betale for seg, gjøre opp?
Mistilliten som gror frem i ett ungt sinn;
hvis en gjør nok galt så slipper en unna?
Så gir de voksne opp?
Vikeligheten kan ikke mamma forklare, ikke pappa heller,
ikke storebrødre en gang...
Friheten er blitt frarøvet,
for en periode.
Schooteren må på verksted.
Mamma ser de praktiske konsekvensene,
men er mere bekymret for det som skjer med
jentas holdninger etter disse erfaringene...
Mamma ønsker at jenta si fortsatt skal være tillitsfull i møte med samfunnet, andre mennesker, sikkerhetssystem,
men ser at naiviteten skrelles fort av i møte med
de voksnes verden!
Og mamma kjenner noe trist gro frem i møte med denne endringen;
....velkommen inn i de voksnens til tider, underlige verden, jenta mi.
Mammas ønske for deg og dine storebrødre er;
Kan du klare å holde to ting på en gang?
Kan du ivareta tillit og samtidg utvikle enn sunn skepsis?
Mamma gleder seg til å høre schooteren parkere utenfor huset igjen!
I mellomtiden blr det tid for litt filosofering sammen
på "hente/bringe"-oppdrag!
Mamma liker det ,og!
