Sol i vindkast.
Stille i huset.
Fred i sjelen.
En dag midt i mellom.
Kaffe på kjøkkenet.
Englebesøk.
Jeg fryder meg altså SÅÅÅ for tiden!
Er det lov å si det? Høyt?
Ser jo at mange andre ikke har det greit...
Men jeg er bare så vanvittig fornøyd,
over dager og netter,
stjerner og sol,
barn og mann,
jobb og skole,
lyng og luft,
venner og livslyst!
Det er så jeg vil eksplodere!
Nesten ikke til å være i!
Er dette normalt? Er det sånn det skal være?
Sånn også, tenker jeg.
Etter år med tung sekk og bekymring, er dette HELT fANTASTISK!
En følelse av å få være i ett HVILESKJÆR.
Og jeg TAKKER,
- og fryder meg!Vi fryder oss sammen...
En bukett til min kollega og studie-partner, og takk for artig, slitsomt og gledelig samarbeid til nå, og lykke til for oss begge i morgen!
Det gjelder å glede seg over "avsatsene" på klatringen oppover kunnskapens topp!
Mye å lære, på mange måter...
....hvorfor er det så kronglete å skille de tre knappene på pc'n til høyre,
"delete" og de to under?
Jeg sletter og rykker i hytt og pine, og alltid motsatt av det jeg tenkte til å gjøre!!
Godt med en nesten 20 år yngre kompanjong, som nylig har fått bekreftet store pedagogiske evner! Takker for stort tålamod, L-mor!
Vi jobber med skulte holdninger og verdier for tiden, på studiet...
og jeg fikk hakeslipp da jeg ble bevisst, klar over, at jeg faktisk mangler bare ett år på å være 20, TYVE,år eldre enn min studievanninde!
...mmmm...Føler meg ikke SÅNN! 20 år eldre, jeg mener: Det er MYE!!!
Men så tenker jeg andre veien:
Jeg har gode venninder som er nesten 20 år eldre enn meg, merker ikke det heller, jeg! (Men det gjør kanskje de?)
Jeg er visst veldig bevisstløs!!
Det knaker i erkjennelses-muskler og gjør vondt i ungdoms-leddet! (Nå trykker jeg på delet og håper på ett riktig passelig rykk, nærmere buketten under....)- YES, det gikk! Rett vei mener jeg...
Ett ord som dekker: TAKK!
