Til min kjære bror!

En hilsen til min lillebror, den midterste av dem...
En kjærlighetserklæring....jeg tok meg en sving bortom sjiraffene for din skyld en gang i vår, men først nå får jeg lagt ut bildene til deg!







Håper du kan glede deg over disse og ha en god helg med familien!!
Hilsen søster foto-knips!

Interiør, vakkert, vakkrere, vakrest!

Til morgenen i dag så jeg på frokosttv igjen, det er luksus-følelse, å ha tid til å bare sitte der med avis, tv og frokost og pc'n...
Der viste de fem hjem fra hele Norge, som er finalister i "Norges vakreste hjem"- konkurranse. Kåringen skjer i morgen.
Men det som slo meg, var hvor like disse hjemmene er!
Alle er lyse, beige, litt tapet som bryter litt, hva er så spesielt med disse? De er vakre, men hvor mye viser de av det individuelle? Ift hvor mye har de jobbet for å fylle en stil, merkelig at disse damene er så like i smak, enten de bor langt nord eller vest eller sør eller øst i landet?

Jeg får lyst til å utfordre meg selv,
hva er vakkert og hva omgir du deg med?
Jeg har allerede tenkt litt på det, og kjenner det er noe i dette lyse, vakre koblet sammen med gamle ting som tiltaler meg.
Rart hvordan moten fanger opp noe jeg lengter etter inni meg, eller har moten lurt det inn i meg uten at jeg har merket det?
Hva er mote?
Kan jo merke at jeg har lyst på noe i "den eller den retning"..og når det da plutselig er der foran meg, så treffer det, noen andre har tenkt det samme!
En bølge, motebølge, trend, en lengsel....
Her kommer noen deilige glimt fra Ragnhilds koselige hjem....
En liten, koselig leilighet i Mandal som bærer preg av eierens spennende smak! Og her er det mye mere å hvile blikket på og nyte enn disse bildene har fanget opp, dette er bare noen smakebiter!







Takk for gjestfriheten, tillatelsen til å stjele glimt og
lykke til med interiør-bobling, her har du instinkt og evner, min kjære venn!

Intet nytt under skodden!

Jeg leser i dagens avis at kunstner Agnete Erichsen har uanmeldt besøkt 8 av sine venninder i litteraturklubben og skutt løs med fotoapparatet i deres hjem, for så å lage bilder og stille ut, offentlig!

På spørsmål fra journalisten om hun frykter at noen av vennindene kan bli sure? Svarer hun:
" Nei. Dette er jo ikke slemt. Ikke er det så alvorlig heller, bare gøy, bare moro!"
Jeg undrer,- Var det ikke det mobberne fra skoletiden sa også?

Men hun har valgt å ta ideen sin helt ut,
og det kan jo bli mye gjenkjennelse og moro ut av dette!

Hun har ønsket å beskrive disse 8 vennindene,som typer,- så lenge de vennskapene varer!
Det er kanskje andre grenser for hva en tåler av sniking og offentliggjøring, hvis en får litt kjendisglans i samme slengen?
Er det anderledes når en "kunstner" sniker og forteller?

Egentlig er jeg muligens bare litt misunnelig...
Jeg har en innrømmelse å gjøre...
Jeg har selv sneket....
og fotografert, uanmeldt og uten tillatelse hos to av mine venninder...
Og bilder fra den ene har jeg stille lagt ut her på bloggen og bedt om tillatelse og tilgivelse i etterkant, og fått tillatelse og aksept i etterkant!

Felles for disse to er at de er så flinke til å skape i hjemmene sine.
De lager så mye vakkert at jeg får lyst til å ta det med hjem,
og et bilde er bedre enn ti fugler på taket og
mindre skadelig enn å ta!

Men allikevel har jeg en følelse av å stjele,
hvis jeg ikke har spurt,
og å publisere bildene
og å lage en utstilling
og ønske de velkommen til snutter fra sitt eget hjem?
Ja, det kom ikke JEG på altså...
Kunne tilogmed tjent litt på det også!

Der er vel forskjellen på de som er lagd av stoff til å bli kunstnere og oss andre,
eller meg da, i denne omgang.

Dette å ta ideen heeeelt ut.
Helt ut i det offentlige rom.
Men jeg kan anerkjenne at jeg hadde ideen og tok noen bilder, jeg også....
Men det blir liksom noe tamt over det ?

Neste gang en ide' spirer, skal jeg være mere våken og ta den lengre, kanskje helt ut?!
(Følg med, snart legger jeg ut bildene fra det andre fotoranet...har innhentet tillatelse allerede!)