Det er alltid ekstra spennende de første turene, balansen, bølgene, de andre båtene....
Det var litt kald vind lørdag i pinsa, men jeg kunne ligge og nyte sola på "holmen vår", ytterst der ute, en stund,
og så ble det behov for litt mere bevegelse,klatret over til den andre siden,
- der har jeg lyst til å ha en kjempefest og dekke langbord en gang...
Vinden økte på og det ble kaldt der ytterst i havgapet, så jeg tok åren fatt i ganske bra med bølger og vind.
Følte meg tøff da!!
En ekte HAVFRUE?
Det ble litt skummelt, midtveis ,
der alle båtene suser gjennom mellom "Ny Hellesund" og Kristiansand
....
"Ser de meg, og tar de ned farten, ellers....kræsjer bølgene her og hvordan skal jeg da legge meg, for å holde balansen?"
....
"Pust, rolig, behold roen, sitt stødig,og padle!"
....
"Hallo, Heidi, går det greit?"
- der var jemmen meg mannen i mitt liv, som syns det var lenge siden sist vi så hvarann, og ingen svar på mobil, så han tok seg en tur med båten....
"Puh!"...
Så lå han og duppet rett bak, slik at jeg ikke trengte å bekymre meg for å bli sett av båter i stor fart, for nå så de han ihvertfall!
Og da var det bare gleden igjen, over å mestre vinden, bølgene og livet til sjøs!
Kanskje jeg skal skaffe meg en orange caps?
Jeg går litt i ett med vannskorpa, i den blågrå, grønne kajakken og grå caps,
- årene er gule, så jeg "padlet høyt"!!
Men fy søren, det gjør vondt å ikke komme ut HVER DAG!!
Gleder meg til sommeren,
satser på de stille morgener og kvelder,
Midt på dagen bør visst kajakkpadlere finne seg en rolig bukt!
