I det fornøyde hjørnet.

Står her og ser
meg rundt og smiler
så mye vakkert, så mye lys.
Og for noen timer siden
satt jeg, med en god kollega
og hadde lunch i solen,
og i skyggen
av noen store trær
som lekte gjemmesel
med oss og kaffen/kakaoen
vi hadde i krusene.
Våren kakker på,
luften holder igjen!
Jeg kan ikke gjøre noe
med det, men jeg kan
se, se meg rundt
og kjenne på forventning
glede og tilstedeværelse.
- og så kan jeg smile,
helt i fra kroken av hjertet mitt!

I det seriøse hjørnet.

Her i hjørnet
sitter jeg og
tenker
og undres over
at den ene dagen
kan føles så utrolig
mørk og igjennom
sliten, og så er neste
dag så perfekt!
Ble den perfekt
i dag, fordi jeg
ga nok plass i går?
Til det som ville
opp og ut?
Det åpnet vei for det
glade, gode i dag!
Fint hvis det ikke
er vanskeligere
enn som så!
Da er det tid for
å krabbe frem
fra hjørnet og se seg rundt!