Helt menneske, kristen og homofil. NR.1

Jeg har permisjon.
fra min 100% -stilling som sykepleier,
i et engasjerende miljø på Kongsgård,
vi ønsker å bidra til en bedre hverdag for hodeskadepasienter!
Men nå, permisjon?
Ja.
Jeg jobber 40% fortsatt i et prosjekt på jobb, men har 60% frisatt tid til annet.
Til hva da?
Jeg skriver.
Intervjuer og skriver.
Men mest av alt kjenner jeg på stor sorg.....
Sorg?
Ja.

Over:
Hva er det vi kristne i kristne miljø gjør overfor våre nære,
medmennesker som etter ofte lengre tids vanskelig grubling og møte med
- skam,
- benektelse,
- veiledning,
- forbønn for å bli frisk,
- fordømmelse
og til slutt erkjennelse:
Jeg er homofil. Og jeg er kristen. Jeg ønsker å delta i menighet. Jeg ønsker å leve i et trygt ekteskap, jeg har sammen  kristne grunnverdier som mange hetrofile kristne.

Nå er debatten oppe igjen:
Skal disse homofile få gifte seg i kirka?
Selvfølgelig!!!!

Men biskoper, kristne ledere bruker megaenergi på å holde skansen, de mobiliserer for et NEI!

Oh,....jeg blir så tung, sorgtung og sint!
Maktmisbruk,
fanatisme,
frykt,
frykt og trussler

....det gjelder fakrtisk LIV eller DØD for noen av disse ofte unge homofile!!!

Er jeg elsket slik jeg er?
Har jeg rett på et liv?
Kan Gud være glad i meg?
Er det ikke bedre om jeg var død?
Kan jeg være ærlig?

Jeg vil rope et rungende JAAAAAA;
DU ER ELSKET OG SKAPT AV GUD TIL Å ELSKE OG BLI ELSKET,
AKKURAT SLIK DU ER!!!

Det er akkurat dette som tok innersvingen på meg i 2007, da debatten florerte her på sørlandet, og jeg oppdaget at jeg faktisk mener noe om dette,
...og la oss nå trø litt varlig....
Mange som er uenig med meg har også dypt engasjement for sitt standpunkt.
Ingen liker å være objekt, bli omtalt og ment noe (negatvt) om!

Så derfor sittet jeg i 2013/2014 og skriver,
blir kjent med mennesker,
mennesker som er i dette temaet hele døgnet,
som ikke bare mener!

Men hvorfor skrive?
Fordi det er min stemme inn i samfunnet, ingen andre kan mene for meg, og hvis jeg ikke sier det jeg mener, kan ikke min farge eller tone ta del i samfunnsorkesteret eller bidra med min fargenyanse i det store bildet vi maler sammen!
Og mitt håp er at andre kan få mot til å dele sin farge og tone!

Og grunntonen, bunnfargen er KJÆRLIGHET!