tirsdag 22. april 2014

Jeg møtte en mann, en COOL en!!!


Et farvel til vinteren, snøen, minner fra påsken!!
Etter langfredag ute på tur i nydelig sol og litt nordavind...
hadde jeg oppnådd rødfarge av knalleste grad i fjeset,
og fant det lurest å komme meg ut på fjellet tidlig lørdag!
Det var jeg nesten alene om!
Suppestasjonen var, bemannet med en blidlynt snømann.... alene...ca klokka ni...



Men da jeg kom tilbake til den kjekke, ca. kl ett...
 etter en rundtur...hadde han fått selskap, og så ut til å storkoste seg med det også!



Trivelig tiltak på Hovden, i løypa!!!
Men for de av oss som trives godt med stillheten på fjellet, så var det fullt oppnåelig!!
Slik hadde jeg det i timene fra ni til ett, omtrent:






Ikke mye folk å se, 
men spor ...







Sitter noen på høyden der og humrer!
Se på ho der nede, alene, stakkar......

...

- men ensom er man kun når man ikke trives i sitt eget selskap -
ikke visste de, at jeg hadde møtt en mann, en cool en!!






mandag 21. april 2014

Hjelpeløs


Hjelpeløs
tunge, for store sko, umulig å bevege seg i
ikke munn til å rope, si noe med
ikke øyne til å kunne se
ikke ører så jeg kan høre noe
uten hender,
hjelpeløs
og føler meg som en
...
KLOVN
...
kan
jeg få det til å
virke mindre alvorlig

søndag 16. mars 2014

Rød sol og hvit måne!!

I øst ble himmelen plutselig rød... 

I Bertes var det himmelblått....



Og plutselig var månen der, hvit....



Og bukta glødet...


Og kameraet gledet seg.... og tok en piruett!!!


Etter første jobbehelg på ett år, med gode kolleger men i krevende utfordringer,
var dette en nydelig avslutning på
helga!
God uke til dere!!







fredag 14. mars 2014

En blå gutt .....


I TAKKNEMLIGHET!!!!
Ikke visste jeg at jeg helt tilfeldig traff på akkurat!
Torsdag 13.03.14 gikk jeg tur med kameraet 
Tresset
Nupenparken
Fiskebrygga
Kilden
Odderøya
en nydelig lys, klar ettermiddag
som ble til en blå kveld
Og der
i Nupenparken
fosset vannet
og jeg tenkte
"Parken gråter over sin kunstner"
Men menneskene i parken
gledet seg over vannet
og det vakre
denne kunstneren har gitt oss!
En blå gutt kom syklende på sin blå sykkel
og jeg fikk lov av pappaen å ta bilde!
Så skjønn!!
Selv kom jeg fra en koselig ettermiddag
med eldste sønn
feiret hans bursdag
25 år
Den pappaen jeg traff med sin lille sønn
tenker nok det er 
VELDIG LENGE TIL
...MEN DET TENKER IKKE JEG!!!
Det ble en dag med mye inntrykk,
etter å hele dagen hatt fokus på "Mindfulness",
så heldig å få være på kurs med Kroese....
Han er 70 år,
og syns det også har gått fort!
"Ønsker å være absolutt tilstede i resterende år ihvertfall!!"
....
Stopp opp- observer
VÆR I NUET
....




onsdag 5. februar 2014

Vakre former! Inntrykk som berører!


Jeg lar meg imponere av de vakre formene som er rundt meg!
En forsinket, men nydelig, og annerledes Amaryllis!!


..og dagen har inneholdt mange andre vakre inntrykk, men også ganske vonde....
Først i dag på jobb, samtaler med unge mennesker, og noen litt  mer voksne, men alle sliter ...
små hendelser, hjernerystelse,
går vel snart over,
en uke, en måned,
flere måneder...
hva er dette?
Går 
det
over
snart
tror
du?
Vi kan ikke svare.
Bare gå sammen, finne balanse, hvile, aktivitet,
tålmodighetsarbeid av de store å leve i dette for dem,
 dag etter dag!
Jeg kan gå hjem.
Og inn igjen i dette i morgen.
De er i utfordringen
hele dagen
natten
og samme neste dag!
Og kvelden ble avsluttet med sterke møter med pårørende, samtaler rundt små bord.
Dele, si høyt, hvordan er dette...
Og vi kjenner det meningsfullt å få være der, gå noen minutt...noen timer sammen, 
en onsdag, der snøen er i ferd med å forsvinne ute..
og jeg kan igjen gå hjem, 
de er i dette
hele dagen, natten,
og neste dag igjen.
Men nå med litt mer av noe som kjennes ut som det kunne hjelpe litt,
den neste meteren, 10 meter...
dager...

tirsdag 4. februar 2014

Ingen vits i å late som om du er liten!!!!



Du er Guds barn.
 Hvis du later som om du er liten
 gjør du ikke verden noen tjeneste. 
Det er ikke noe strålende i å krympe seg sammen 
for at andre mennesker ikke skal bli usikre i samvær med deg. 
Vi er født til å bekrefte Guds storhet som er inni oss alle, 
og når vi lar vårt lys skinne, 
gir vi ubevisst andre lov til å gjøre det samme. 
Når vi blir frigjort fra vår egen frykt, 
vil vårt nærvær automatisk frigjøre andre.
Marianne Williamsom

Dette sitatet er hentet fra Bloggen til Tine Solheim, et nydelig sitat!!
http://tinesolheim.no/blogg/
Og det er fantastisk å se hvordan hennes vei i sin egen kreativitet har ført henne til samarbeid med dyktige, men fattige, kvinner på Sri Lanka. Hun lærer bort strikkekunsten, og de lager hennes produkter, de tjener til familiens opphold. Fantastisk! Det står det mer om i dette inspirerende bladet jeg nylig oppdaget. Du finner det også på Facebook. "Like! i vei!!

https://www.facebook.com/MagasinetMbyM?fref=ts
Bilde






Nettbutikken med varer fra Sri Lanka er ikke helt ferdig enda, virker det som...
men følg med!!!

Måtte bare ha ett fargerikt avbrekk i egen jobbing...
Og nå fikk jeg sms fra yngste-jenta, som dro ut på laaaang reise i går morges.
"Vel fremme, 38 grader, over all forventning, ...."
Sa da kan mam'sen konsentrere seg om "Her & Nå" og egne skriverier for en stund!!
Puh!
Vi henger så sammen vi mennesker, fantastisk å kjenne, vondt å strekke, men godt å våge!!



tirsdag 28. januar 2014

Tankereise, som dro med seg mange følelser....

Bilde: Sant sant <3 <3
I dag har jeg behov for å se litt ut av egen stue,
og tankene går til en kollega
 som har delt mye av sitt
 med mange av oss
 i lang tid nå
via sin og datterens blogg:

http://suuupermamma.blogg.no/1390383420_det_virker.html

Det gjør så vondt å av og til kjenne på 
deres daglige smerte, kamp, usikkerhet...
men det gjør også vondt
å dele deres håp,
vondt?
Ja, 
fordi
jeg 
 fort
kjenner 
hjelpeløsheten...
Det
 å 
være 
overgitt
 noe,
håpet
blir
tynn
en 
tråd
.
.
.
overgitt 
til
helsevesenet,
behandlingsvurderinger,
medikamentelle muligheter og tilkortkommenhet,
til NOE
utenfor en selv.
Og så formidler de begge så strekt,
det å være midt i denne ekstremsituasjonen,
med hele sin skjønne storfamilie!
Der DE tar inn
 og tar imot
 livsglede,
og deler den
 også med oss!
Dere gjør noe med alle oss, kjære dere, ved å dele!
Jeg vil takke dere!
.
.
og så ønsker jeg så veeeeldig at jeg kunne trylle, 
eller trygle?
TRYGLE !
Ja, om jeg kunne tryglet Gud;
Se til de, hjelp de, gjør henne frisk!
NÅ!
.
.
.
og
hun 
forteller
at 
medisinen
virker
.
.
er 
de
der,
den
dyktige
legen
kunnskapsrike og gode
sykepleiere,
og 
håpet,
igjen
!!!
Ønsker så inderlig og håper så veldig, at du nå blir helt bra, 
kjære Aslaug!

(Aslaug har fått lese igjennom og godkjent publisering)






søndag 26. januar 2014

Jeg brøt lydmuren, hørte suset, men møtte også tausheten....



Heidi Aune Solaas
Innlegg: 1
Kommentarer:

Tusen takk til Karsten Isachsen

- 1421 visningerInnlegg
Etter lengre tids debatt med en mix av teologi og argumentasjoner på teoretisk plan, oppleves ordene fra Karsten Isachsen denne uken som en befrielse. Det når inn til hjertet, oppleves raust og gir en mulighet for dialog mellom oss som ønsker å være en del av kirka.
Kanskje på tide med et brev, et leserbrev?
Det er så mange kloke menn som har uttalt seg om dette temaet i media over flere år.
Engasjementet og argumentene har slått hardt i mellom to hoved- fløyer.
Bibelsitat, teologi, historikk, himmel og helvete, fortid og fremtid, frykt-senarier -for kirken, frykt-senarier for de homofile,… mange hvis og om og men!
Plutselig kom den store mannen Karsten Isachsen dettende inn i Vårt Land med en lengre artikkel, sammendrag av en tale han hadde holdt , og temaet i avisen var «Kirken og de homofile», han sa at kirken nå må be de homofile om unnskyldning!
Dette førte til invitasjon til Dagsnytt 18 og Dagsrevyen denne uka.
Og Karsten Isachsen satt der stor, traust, og dundrende rolig, men sterk, kraftfull og hele ham uttrykte tydelighet, og han snakket med hjertet.
Jeg forsto hva han sa og hjertet mitt applauderte! Så enkelt og direkte kan det sies! Er det noe mere å lure på?
· Jeg er så sliten av denne debatten, kampen, som har foregått oppe i tanke og argumentasjons-land!
· Jeg blir provosert, fordi argumentene shakes sammen til en utrolig coktail!
· Jeg blir usigelig trist, fordi unge homofile blir gående, og særlig kristne, med en stor byrde av skam og skyld, og frykt. De vet ikke hvor de kan gå og snakke om dette som er helt umulig å sortere alene.
Ja, så tungt blir det når de ikke vet å sette av seg børa noe sted, at livet orker ikke leves!
Og så sier Karsten Isachsen: «Kirken må be om unnskyldning!», vi er medansvarlige til at de tar sine liv.
Og som deltager i kirkelige, kristelige menigheter og fora, sier jeg fra dypet av mitt hjerte til alle homofile som har møtt min uforstand, min taushet, min fortielse, min likegyldighet, min manglende tro på at min stemme har noe å si i denne sammenhengen,min degradering, min uvilje til å forstå, mine ukloke ord, min uvilje til å sette meg inn i din situasjon, min avvisning, min fordømmelse, og kirken/ menighetenes forkynnelse om skam og skyld; et uforbeholdent;
UNNSKYLD!
For hvem er "kirken", som skal be om unnskyldning?
Det er deg, meg,....vi er kirken!
- våre ledere, ja,
men jeg har heller ikke lettet på disse menneskenes byrder ved å si høyt hva jeg mener.
Vennlig hilsen, og takk til K. Isachsen, Heidi Aune Solaas, en vanlig, kirkegjenger.
Redaksjonens lesetips
______________________________________________________________________
Dette er mitt innlegg i Verdidebatten. no på Vårt Land sin debattside på nett. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11466069/#post_11466069
______________________________________________________________________
Det gjorde godt å få skrevet dette ned og en spesiell opplevelse for første gang å ha et innlegg i "offentlig", medier, med navn og bilde.Jeg ønsket med bilde å fortelle at dette står jeg for, med hele meg, slik tenker jeg om dette akkurat nå. Å gjøre dette var:
Spennende,-hvordan vil det se ut. når det kommer opp på nettsiden? Oi, det ble et stort bilde, ja, meningen var at det skulle komme i den lille ruta oppe til venstre, ok..da får det bare være sånn. Senere fant jeg veien til den lille ruta og bildet der! Hvilke reaksjoner vil det avstedkomme? Hvordan fungerer det her i debatt-verdenen?

Skummelt,- når jeg så hvor det havnet , veldig synlig, og med åpent kommentarfelt, og når jeg leste alle slags kommentarer til andre innlegg, ikke alle like velmenende og nyanserte, og hvis de sender til "min mobil" som ikke er min, men min sønns, hva hvis de ikke er så "snille", hva kan det gjøre med ham?(fordi vi har felles mobilkonto)

Godt,- å endelig få noe ut av alle de inntrykkene og tankene jeg har i hodet ift dette temaet, etter å ha holdt på med det i flere år! Og at det ble på denne måten, var godt og overraskende. Kjenner fortsatt på takknemlighet til K.I's innspill som lagde en plattform for mitt behov for å formidle "noe". 
Samme stykke ble også sendt inn til Fævennen's leserinnlegg-side, og tatt inn i sin helhet.
Responsen har vært rørende, men skapte også en uro i meg.....

Jeg har fått meldinger på mobilen fra ukjente og kjente, noen har søkt opp mitt nummer og havnet på mobilen til min mellomste, og han videresender til mammaen sin, og spør" Får du mange slike,eller kommer alle via meg?"     "Leste innlegget jeg også, veldig bra! (smilefjes)."... 
Mange takker for ordene jeg skrev, noen sier jeg er modig, at de er stolte av meg...og disse ordene gjør godt å få, særlig fra viktige nære personer, for min egen del. 
Det er litt skummelt å gå ut der, og mene noe, om noe, som mange jeg kjenner og er glade i, mener noe helt annet...
- kanskje, mest sannsynlig,- men jeg vet ikke helt. For de som ikke klikker "like", Deler, eller sender oppmuntrende ord og sier de mener det samme,
- de sier ingenting. Det er helt stille.
Jeg vet ikke hvem som har lest, jeg vet ikke hvem som vet hva jeg mener...men noen må det være som har lest og som kjenner en annen reaksjon på dette, enn det jeg har referert til over?
Og jeg savner deres stemme., eller undring, eller forundring, eller spørsmål, om ikke offentlig, men direkte til meg? Jeg ønsker å kunne snakke om dette temaet fordi om vi mener og føler forskjellig om det...Vi MÅ ikke være enige, men vi må øve oss på å snakke om dette, for det er mennesker i blant oss som trenger at vi forsiktig bryter stillheten, med respekt og ønske om et bedre fellesskap i menigheter, men også ellers på steder der vi mennesker møtes, jobber, leker, trener, synger...what ever!
Jeg er ingen debattant-tøffing med kraftig rustning, jeg er også tynnhudet, var for hva andre måtte mene, føle, tenke....men jeg gleder meg til den første muligheten til å lete etter ord sammen, istedet for taushet, om følsomme tema, dette eller andre!
Samme innlegg ble lagt ut på Facebook, og mange venner "deler" videre, og sender meg tilbake respons og samtaler de har hatt på grunn av dette.En sendte denne:" Noen hadde delt ditt fine innlegg, og en kristen homofil mann takket deg. Han tok imot din unnskyldning. Nå ble jeg berørt. Fra menneske til menneske."
Det er den vakreste!
Det handler ikke egentlig om MEG,
men nettopp dette; 
nærhet, fellesskap....
..å knakke hull på tausheten eller likegyldigheten, for det finnes ord og det er viktig hva du og jeg mener og at vi mener noe!
at vi ser oss selv som unike, og hvert enkelt menneske som det mest unike Gud har skapt! Fantastisk!
Og i den sammenhengen, henviser jeg til en flott side: " MYKE MULE" og hennes nydelige smykker, som minner oss på viktige ord i hverdagen! Hun er helsesøster for ungdom på nett og i tillegg lager hun vakre tankevekkere!
Image of "NOE PÅ HJERTET" (lilla)
Image of "HJERTE MED MENING"
Image of "HÅP"
http://mykemule.bigcartel.com/products


fredag 17. januar 2014

Kirken og "de homofile"...

Jeg gleder meg så uendelig over at plutselig datt denne store mannen inn i medias søkelys, Dagsrevyen, Vårt Land og Dagsnytt 18!!!!

Kirken må be de homofile om unnskyldning.
http://www.nrk.no/norge/ber-kirken-si-unnskyld-til-homofile-1.11472930

Karsten Isachsen.  Det gjorde så godt at noen endelig sa de ordene han sa.
Og at det ikke var en debatt, argumentasjon, utenfor hjertekammerene!!!

Og så må jeg benytte muligheten og påminnelsen!
Som deltager i kirkelige, kristelige menigheter og fora, sier jeg fra dypet av mitt hjerte til alle homofile som har møtt uforstand, taushet, fortielse, likegyldighet, degradering, uvilje til å forstå, vonde ord, vond vilje, avvisning, fordømmelse, forkynnelse om skam og skyld;
UNNSKYLD!
For hvem er "kirken", som skal be om unnskyldning?
Det er deg, meg,...vi er kirken!
- våre ledere, ja,
men jeg har heller ikke lettet på disse menneskenes byrder.
Hvis kirken skal si unnskyld, og kirken er deg og meg, så må jeg begynne med meg!

Mange er sikkert forferdet,
men mitt hjerte klappet i takt med det Isachsen sa, og jammen var det flere menn, med størrelse som vågde å bruke tydelige, ærlige ord om dette temaet denne uka.
Jeg legger inn noe Eivind Skeie skrev og la ut denne uka, jeg forstår ikke helt hva han mener og tenker og vil si, men det lukter ærlig manns tanker, I love it!! Er det endelig tid for å snakke om hva vi føler, tenker, tror, dele undring, hva vi ikke forstår, hva vi skulle ønske, hva vi er redd for, hva vi er oppdratt til å tenke og tro?!....

Så skulle jeg ønske så inderlig at flere av oss vanlige mennesker, kunne lette på tausheten og si noe om hva vi tenker i dette temaet, uten å slå med argumenter, kampfokus.... det går noen uskyldige unge blant oss, som ikke tørr å fortelle oss at de strever med nettopp dette. La oss komme dem i forkjøpet, la OSS HJELPE DEM TIL Å SNAKKE, slik at de velger å leve!
Det første og største vi kan gjøre er å si tillate ordene, favne ordene, favne dem!!


Eyvind Skeie

Eyvind Skeie

Eyvind Skeies vindu mot verden

Foto: Åsmund Janøy
Eyvind Skeie er forfatter, salmedikter, kulturarbeider, foredragsholder og prest.Hans virksomhet omfatter kirkelig kulturarbeid, barnekultur, salmetekster og toner, lyrikk, biografier, faglitteratur, undervisning og engasjement for trosfriheten.

Send epost

Sårbar kjærlighet

KirkelivOpprettet av Eyvind Skeie to., januar 16, 2014 11:37:07
Jeg vil prøve å skrive noen setninger om noe som jeg til nå har ytret meg svært sparsomt om.
Årsakene til at jeg har ytret meg sparsomt om homofil kjærlighet er disse:
Jeg har det jeg vil kalle en "åpen konservativ" holdning til svært mange spørsmål knyttet til kristen tro. Min forankring ligger i den lange kirkelige tradisjonen, den som strekker seg tilbake til urkirken og oldkirken og til det store økumeniske fellesskap med kirkene i øst og vest. I slik sammenheng er den vestlige protestantismen en krusning på overflaten av et dypt hav av tro og erkjennelse. Jeg har en iboende treghet i forhold til å bevege meg for langt bort fra denne tradisjonen, og om jeg skal bevege meg, så skjer det ytterst langsomt.
Jeg synes også at spørsmålet om homofiles rettigheter svært mange ganger har vært blandet sammen med hele skalaen av rettighetsspørsmål knyttet til den moderne kjønnskampen og alt det som handler om kjønn og identitet. Jeg opplever ikke at dette dekker mitt eget syn på maskulinitet og feminitet og heller ikke min egen forståelse av ekteskapet mellom mann og kvinne som grunnleggende.
Jeg mener likevel at det er nødvendig å problematisere begrepet "skaperordning" brukt om ekteskapet. Så langt jeg kan se, er ekteskapet ikke en skaperordning i den forstand at alle andre virkeliggjøringer av menneskets fysiske eller sjelelige forening må gjøres til syndefulle perversiteter. Ekteskapet mellom mann og kvinne er en ordning gitt til det skapte mennesket, midt i skapelsens enorme og forvirrende mangfold. Om man ser dette mangfoldet i et evolusjonistisk perspektiv, er det ikke slik at ekteskapet er den eneste mulige rammen for menneskets seksuelle eller erotiske drift. Enhver mulighet som evolusjonen lar eksistere, vil jo før eller siden manifestere seg i praksis. Ekteskapet er således en ordning som kommer etter skapelsen. Men dette forhindrer ikke at ekteskapet er - og kan være - den primære rammen for menneskelig driftsliv og samliv. Alt dette har vært for lite diskutert i kirken.
Jeg ser at kampen for de homofiles rettigheter langt på vei har vært ført utenfor kirken, uten at jeg dermed vil si at "kirken har tapt og de homofile har vunnet". Men om det så er at de homofile har vunnet, savner jeg nå at kristne homofile trer frem med sin tolkning av sine samliv i et teologisk perspektiv. Da tenker jeg at dette ikke må handle om rettigheter, men om hvordan de, for eksempel, tolker sitt samliv i forhold til forståelsen av ekteskapet. Vil noen homofile med en kristen basis, for eksempel kunne tenke at deres kjærlighet og samliv er et derivat av det heterofile ekteskapet, og at de dermed kan speile sin kjærlighet i den heterofile kjærligheten, for eksempel når det gjelder oppbruddet (forlate far og mor) og det livslange forholdet?
Om man gikk videre langs disse linjer, kunne man tenke seg skapelsesordene til mann og kvinne i Genesis 1 dermed lest i et kirkelig ritual for to av samme kjønn for så senere, i bønn og tale, å bli fortolket inn i denne andre situasjonen? Det ville, i så fall, få frem noe av slektskapet mellom disse samlivsformene. For de som står veldig hardt på rettigheter vil dette neppe være en løsning. Men om man skulle se for seg en liturgi med forpliktelse og forbønn for homofile samliv, måtte man tenke gjennom slike aspekter. Kirken må i hvert fall lodde dypere enn å lage en samlivsliturgi som er full av rettighetstenkning og generelle ord om kjærlighet.
Jeg tenker at all kjærlighet er sårbar, også den homofile kjærligheten. I mitt private liv har jeg bivånet denne kjærligheten noen ganger. Jeg har også fått anledning til å møte en del som bærer denne kjærligheten mellom seg og sammen har et ønske om å leve i den kristne tro. Som gruppe har de blitt usynliggjort, forfulgt og trakassert i et langt historisk perspektiv og som enkeltpersoner har de hatt mye smerte i sin egen livsfortelling. Nå ber de om forståelse og akseptasjon på en annen måte. Det skal de få og finne.
Det er mye sinne i hele denne situasjonen nå, noe som ikke minst har kommet frem de siste dagene. Dette sinnet har også gitt seg sterke aggressive utslag. Man må alltid spørre seg hvor mye av denne aggresjonen som er ”rettferdig vrede” på vegne av en marginalisert gruppe og hvor mye som springer ut av frustrasjon og/eller opplevelse av angrep. Formelen ”sint, sant, sunt” bør komme til anvendelse her. Men hvis sinnet sporer av i aggressiv retning, blir det vanskelig å komme videre til det som er sant og senere sunt, i betydningen forsonet.
Kanskje arbeidet med en forbønnsliturgi kan hjelpe oss i riktig retning. Ikke minst hvis man setter seg ned og ser på vigselsliturgiene og forbønnsliturgiene i kirken og snakker åpent og alvorlig sammen om hvordan de må modereres og fortolkes til dette nye formålet. For min del mener jeg da at kirken må snakke sant om samliv også i en slik liturgi, og at den homofile kjærligheten på en eller annen måte må speile seg i det som er og blir hovedmotivet i kristentroen knyttet til samlivet mellom to mennesker.
Jeg har ikke skrevet disse ordene på en polemisk måte, og er åpen for at jeg ikke har overskuet alt.
Her er for øvrig noen salmevers i sakens anledning:
Du er en gave, gitt meg av livet,
gitt for å glede kropp, sinn og sjel.
Skapelsens mangfold eier vi sammen,
drømmen om gleden, hellig og hel.



Skapelsens Kilde, kom, la ditt åsyn
lyse i nåde over oss her!
Styrk oss om dagen, trøst oss om natten,
vis oss hver stund hva kjærlighet er.



Ja, la oss speile kjærlighetsgåten,
gåten om livet, kvinne og mann,
gåten som bærer og som forener,
kjærlighetskraften, ekte og sann!

© Eyvind Skeie




søndag 12. januar 2014

Menn og mose!!!!


I dag måtte jeg ut og fange det grønne før snøen kommer i morgen....

Detaljer dukker opp underveis, lyser heftig og gneldrer; "se på meeeg"!!

Plutselig snubler jeg over det motsatte av detaljer!!!
Noen ekstremt flotte og oppreiste menn!!!!

Ikke visste jeg at det var her de ble til! Jeg har jo hilst på noen av familien,- i Søgne, ved Høllen brygge. Sterke profiler!

Både marmormennene og "den innadvendte strandingen" i Søgne, har slektskap til svabergene her i sør!

Puh, det ble mange inntrykk, øynene søker hvile i horisonten, tankene i en god dialog hos en god venninde over en kopp kaffe, mens sola går ned over Flekkerøya, ned i havet.
Men enda skal jeg hjem og innta flere gode sanseinntrykk...middag, med fem gæærne ungdommer, mannen og katten,
- som håper det blir en liten rest på en firebent tigger!!!

tirsdag 7. januar 2014

LYS OG SKYGGE-GLEDER, og noe sol og oppholds-lengsel!!

Kristiansand har den siste måneden  hatt temmelig skiftende og til tider dystert vær.....                  
Utsikten veksler fra fasinerende lysbrytninger i det fjerne eller regnvåte ruter  som minner mer om tårevåte kinn!  






Da gjør det godt med litt frekt, rødt i vinduskarmen!!


Dette er tatt i dag, en periode midt på dagen hadde vi et kraftig grått lys....men så ble det skyggeland igjen!!

Har vært inne og sjekket  www.yr.no og jeg gleder meg til fredag, lørdag og søndag...det skal komme SOL!!!!!
Så nå lades foto-batterier og nye fotomapper for 2014 er klare.......
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMA!
Vi går mot lysere tider, sakte men sikkert!!!


mandag 6. januar 2014

Helt menneske, kristen og homofil. Nr.2

I et tidligere innlegg med overskrift:
"Helt menneske, kristen og homofil. Nr.1."
 - skrev jeg litt om hva jeg gjør i 60%- permisjonstid.
Nyttårsaften avsluttet jeg intervjuet med den 5. og siste,
mannen jeg hadde planlagt å intrervjue til arbeidet mitt.
Det kjennes stort og uvirkelig...

Har jobbet med dette først i 2007 og et par år utover,
så intenst igjen fra mars 2013.
Nå gjenstår å skape den enkeltes historie, eller få den skrevet ned, flyt, beskjært....
Det er spennende og krevende,
og utfordrende.

Har to måneder igjen av permisjonen fra jobb.
Har fått noen ideer til noe mer som jeg har lyst til å få med...
Men det skal jeg sjekke muligheten av, før jeg skriver noe mer om det.

Så er det det store spørsmålet om;
Forlag?
Det skal jeg også sjekke ut nå.

Jeg er veldig takknemlig for alle som har
latt meg ta del i sitt liv!
Det er sterke historier, på vei til selvinnsikt, selvforståelse, aksept og å våge dele med sine nærmeste, for siden våge å leve som helt menneske, ekte, som seg selv!
Og alle dere andre som har vært med og ført meg frem til disse flotte menneskene!
Takk!

For den som ønsker, lytt til de kloke setningene i denne damens foredrag, om at vi alle har noen vanskelige tema vi må ta opp med våre nærmeste, og hvor skremmende det kan føles på forhånd! Hun snakker om egne erfaringer med å komme ut som homofil/lesbisk, men også om at andre tema kan være skremmende...og her kan vi vel alle kjenne oss igjen!
http://youtu.be/kSR4xuU07sc

Og det er noe av det jeg lurer på..
Hvordan kan vi gjøre livet og sannheten mindre skremmende å dele med hverandre?
For frykten for å dele med andre kan noen ganger, alt for ofte, bli så stor
at den skremmer mennesker fra å leve!!!
Og det er her vi alle bærer et ansvar,
hva sier vi, formidler vi, ut i det offentlige rom, rundt oss, der vi er?
Det er de små, vage, signalene som fanges opp så fryktelig, fryktelig fort...
Men nettopp derfor skulle det være håp,
om at mitt og ditt lille signal om aksept, forståelse, åpenhet...
også kan lett fanges opp?

Helt menneske, kristen og homofil. NR.1

Jeg har permisjon.
fra min 100% -stilling som sykepleier,
i et engasjerende miljø på Kongsgård,
vi ønsker å bidra til en bedre hverdag for hodeskadepasienter!
Men nå, permisjon?
Ja.
Jeg jobber 40% fortsatt i et prosjekt på jobb, men har 60% frisatt tid til annet.
Til hva da?
Jeg skriver.
Intervjuer og skriver.
Men mest av alt kjenner jeg på stor sorg.....
Sorg?
Ja.

Over:
Hva er det vi kristne i kristne miljø gjør overfor våre nære,
medmennesker som etter ofte lengre tids vanskelig grubling og møte med
- skam,
- benektelse,
- veiledning,
- forbønn for å bli frisk,
- fordømmelse
og til slutt erkjennelse:
Jeg er homofil. Og jeg er kristen. Jeg ønsker å delta i menighet. Jeg ønsker å leve i et trygt ekteskap, jeg har sammen  kristne grunnverdier som mange hetrofile kristne.

Nå er debatten oppe igjen:
Skal disse homofile få gifte seg i kirka?
Selvfølgelig!!!!

Men biskoper, kristne ledere bruker megaenergi på å holde skansen, de mobiliserer for et NEI!

Oh,....jeg blir så tung, sorgtung og sint!
Maktmisbruk,
fanatisme,
frykt,
frykt og trussler

....det gjelder fakrtisk LIV eller DØD for noen av disse ofte unge homofile!!!

Er jeg elsket slik jeg er?
Har jeg rett på et liv?
Kan Gud være glad i meg?
Er det ikke bedre om jeg var død?
Kan jeg være ærlig?

Jeg vil rope et rungende JAAAAAA;
DU ER ELSKET OG SKAPT AV GUD TIL Å ELSKE OG BLI ELSKET,
AKKURAT SLIK DU ER!!!

Det er akkurat dette som tok innersvingen på meg i 2007, da debatten florerte her på sørlandet, og jeg oppdaget at jeg faktisk mener noe om dette,
...og la oss nå trø litt varlig....
Mange som er uenig med meg har også dypt engasjement for sitt standpunkt.
Ingen liker å være objekt, bli omtalt og ment noe (negatvt) om!

Så derfor sittet jeg i 2013/2014 og skriver,
blir kjent med mennesker,
mennesker som er i dette temaet hele døgnet,
som ikke bare mener!

Men hvorfor skrive?
Fordi det er min stemme inn i samfunnet, ingen andre kan mene for meg, og hvis jeg ikke sier det jeg mener, kan ikke min farge eller tone ta del i samfunnsorkesteret eller bidra med min fargenyanse i det store bildet vi maler sammen!
Og mitt håp er at andre kan få mot til å dele sin farge og tone!

Og grunntonen, bunnfargen er KJÆRLIGHET!