Heidi og Skybert.

Noen ganger er det nok bare å seee...
Himmelen over Kokleheia, Kristiansand.
Skiftende.
En dag så grått og tett at jeg bare ser naboens tre utenfor stuevinduet,
neste dag så nydelig i farger og sikt til sjøs og på blokkene på Tinnheia, Slettheia?
Vakkert ihvertfall!








Kan ikke være bare seriøst tilstede hele tiden!
Godt da at Skybert roper "kom!" og viser meg sitt nydelige landskap!
Hvis jeg var en fugl....

I går kveld var jeg på Yoga.
En av øvelsene var å være en ørn,
stå på ett ben,
hevede hender og lukkede øyne
og kjenne hvordan en fløøyyy...

Jeg sto på ett ben og det andre nedi gulvet med tåa,
og hendene hevet som ørnevinger, sammen med 20 andre og åpne øyne,
ellers bikka jeg,
men jeg koste meg,
tenk om jeg kunne flyyyyy inn i denne himmelen, disse nydelige fargene!

Til min kjære bror!

En hilsen til min lillebror, den midterste av dem...
En kjærlighetserklæring....jeg tok meg en sving bortom sjiraffene for din skyld en gang i vår, men først nå får jeg lagt ut bildene til deg!







Håper du kan glede deg over disse og ha en god helg med familien!!
Hilsen søster foto-knips!

Interiør, vakkert, vakkrere, vakrest!

Til morgenen i dag så jeg på frokosttv igjen, det er luksus-følelse, å ha tid til å bare sitte der med avis, tv og frokost og pc'n...
Der viste de fem hjem fra hele Norge, som er finalister i "Norges vakreste hjem"- konkurranse. Kåringen skjer i morgen.
Men det som slo meg, var hvor like disse hjemmene er!
Alle er lyse, beige, litt tapet som bryter litt, hva er så spesielt med disse? De er vakre, men hvor mye viser de av det individuelle? Ift hvor mye har de jobbet for å fylle en stil, merkelig at disse damene er så like i smak, enten de bor langt nord eller vest eller sør eller øst i landet?

Jeg får lyst til å utfordre meg selv,
hva er vakkert og hva omgir du deg med?
Jeg har allerede tenkt litt på det, og kjenner det er noe i dette lyse, vakre koblet sammen med gamle ting som tiltaler meg.
Rart hvordan moten fanger opp noe jeg lengter etter inni meg, eller har moten lurt det inn i meg uten at jeg har merket det?
Hva er mote?
Kan jo merke at jeg har lyst på noe i "den eller den retning"..og når det da plutselig er der foran meg, så treffer det, noen andre har tenkt det samme!
En bølge, motebølge, trend, en lengsel....
Her kommer noen deilige glimt fra Ragnhilds koselige hjem....
En liten, koselig leilighet i Mandal som bærer preg av eierens spennende smak! Og her er det mye mere å hvile blikket på og nyte enn disse bildene har fanget opp, dette er bare noen smakebiter!







Takk for gjestfriheten, tillatelsen til å stjele glimt og
lykke til med interiør-bobling, her har du instinkt og evner, min kjære venn!

Intet nytt under skodden!

Jeg leser i dagens avis at kunstner Agnete Erichsen har uanmeldt besøkt 8 av sine venninder i litteraturklubben og skutt løs med fotoapparatet i deres hjem, for så å lage bilder og stille ut, offentlig!

På spørsmål fra journalisten om hun frykter at noen av vennindene kan bli sure? Svarer hun:
" Nei. Dette er jo ikke slemt. Ikke er det så alvorlig heller, bare gøy, bare moro!"
Jeg undrer,- Var det ikke det mobberne fra skoletiden sa også?

Men hun har valgt å ta ideen sin helt ut,
og det kan jo bli mye gjenkjennelse og moro ut av dette!

Hun har ønsket å beskrive disse 8 vennindene,som typer,- så lenge de vennskapene varer!
Det er kanskje andre grenser for hva en tåler av sniking og offentliggjøring, hvis en får litt kjendisglans i samme slengen?
Er det anderledes når en "kunstner" sniker og forteller?

Egentlig er jeg muligens bare litt misunnelig...
Jeg har en innrømmelse å gjøre...
Jeg har selv sneket....
og fotografert, uanmeldt og uten tillatelse hos to av mine venninder...
Og bilder fra den ene har jeg stille lagt ut her på bloggen og bedt om tillatelse og tilgivelse i etterkant, og fått tillatelse og aksept i etterkant!

Felles for disse to er at de er så flinke til å skape i hjemmene sine.
De lager så mye vakkert at jeg får lyst til å ta det med hjem,
og et bilde er bedre enn ti fugler på taket og
mindre skadelig enn å ta!

Men allikevel har jeg en følelse av å stjele,
hvis jeg ikke har spurt,
og å publisere bildene
og å lage en utstilling
og ønske de velkommen til snutter fra sitt eget hjem?
Ja, det kom ikke JEG på altså...
Kunne tilogmed tjent litt på det også!

Der er vel forskjellen på de som er lagd av stoff til å bli kunstnere og oss andre,
eller meg da, i denne omgang.

Dette å ta ideen heeeelt ut.
Helt ut i det offentlige rom.
Men jeg kan anerkjenne at jeg hadde ideen og tok noen bilder, jeg også....
Men det blir liksom noe tamt over det ?

Neste gang en ide' spirer, skal jeg være mere våken og ta den lengre, kanskje helt ut?!
(Følg med, snart legger jeg ut bildene fra det andre fotoranet...har innhentet tillatelse allerede!)

Schooterfryd og schooterulyd!

Mammas tanker:
Om det å være 15 og 16 år.
Schooterlykke lokalt(i heimen)
og
møte med andre på 15 år
og
møte med samfunnet (politiet).
Dette er IKKE historien om en ulykke, sier det innledningsvis, slik at du ikke skal sitte med hjertet i halsen!

Mammas tanker går tilbake til høsten 2009...
minstejentas planer om å komme igang med øvelseskjøring, på schooter!
Storebrødre har gått føre
Andunger med signalvest i rundkjøringer, bytrafikk og på E18,
må kunne finne vei til Sørlandssenteret!
Frihet i å shoppe en ny topp, "når jeg har tid selv..."

Biltilsynet, hvor er det?
Mamma kan du kjøre meg opp?
Januar og fylt 16 år og klar for:
Teoriprøve!
Mamma ser på jenta si og tenker...
Hvor ble tiden av?
Trehjulssykkel, sparkesykkel, tohjulssykkel...
Og nå med motor i den stooore trafikken?

Tøff og modig,
mamma er stolt!

Klarte teoriprøven
Schooterlykke!
Fikk lappen!

Livet er skjønt!
Første sommer som 16 år og kan kjøre egen schooter, hvor hun vil, når hun vil; frihet!
Storebror hjelper å fixe når det trengs.

Mamma må slippe,
slippe kontroll,
stole på at de store trailerne tar hensyn.
mamma ser gleden og
skjønner frihetsfølelsen.



Mandag kveld,
høstferie 2010.
Mobiltelefonen ringer:
"Pappa!.. noen har stjålet schooteren min!"
10 minutter senere:
"Vi fant den, men den er ødelagt!"
"Den bråker noe helt..(PIP)...!"

To jenter har hatt en travel mandagskveld i høstferien..
Godt ikke mamma visste!

Men nå vet mamma,
hun fikk være med i hele historien
i politiavhør...
To modige jenter
som stoppet to gutter på 15 år.

Ikke visste de, DA, at dette var de guttene det ukentlig er store oppslag om i avisa, om ran, frekke biltyverei, og en utrolig aktivitet som politiet rister på hodet av og virker nesten å ha gitt opp!
"Åh, er det han!"...
Du kan nok ikke rekne med å få noe igjen av han, han har ei skylder-liste som er mye lengre enn han noen gang får råd til.
"Ikke har han penger, og hvis han har, er de ikke hans!"

To modige jenter.
Møtte to små gutter.
"De virket redde!"sa min jente.
men to gutter som er redde og som ingen har tro på,
kan gjøre uventede ting.

Mamma er glad hun ikke visste
og glad det finnes engler ute en mørk mandagskveld!
Og denne kvelden het englene: venner.

På tirsdag snakkers det i nyhetene om to femten-åringer
som har vært med å rane en buss her lokalt.
En jente og en gutt.
Og mamma tenker:
Hvordan kan det bli så galt?
Hvordan er det å være 15 år iført finnlandshette, bo på barnevernsinstitusjon og rane en buss en tirsdag i høstferien...

Hjemme ser mamma en trist 16-åring med en schooter som er ødelagt og må repareres for flere 1000-lapper, forsikringen har en egenandel på 4000...
Det er mange penger for alle det!

Men mamma ser også undringen,
og tanker som ikke forstår hvorfor?
Hvorfor "de" ikke må betale for seg, gjøre opp?
Mistilliten som gror frem i ett ungt sinn;
hvis en gjør nok galt så slipper en unna?
Så gir de voksne opp?

Vikeligheten kan ikke mamma forklare, ikke pappa heller,
ikke storebrødre en gang...

Friheten er blitt frarøvet,
for en periode.
Schooteren må på verksted.

Mamma ser de praktiske konsekvensene,
men er mere bekymret for det som skjer med
jentas holdninger etter disse erfaringene...

Mamma ønsker at jenta si fortsatt skal være tillitsfull i møte med samfunnet, andre mennesker, sikkerhetssystem,
men ser at naiviteten skrelles fort av i møte med
de voksnes verden!
Og mamma kjenner noe trist gro frem i møte med denne endringen;
....velkommen inn i de voksnens til tider, underlige verden, jenta mi.

Mammas ønske for deg og dine storebrødre er;
Kan du klare å holde to ting på en gang?
Kan du ivareta tillit og samtidg utvikle enn sunn skepsis?

Mamma gleder seg til å høre schooteren parkere utenfor huset igjen!
I mellomtiden blr det tid for litt filosofering sammen
på "hente/bringe"-oppdrag!
Mamma liker det ,og!

Låve-låv'e!

Æ har ein lÅVE som æ LÅV'E!
Dein sjer ut sånn hær:





Å når æ roinne nersia og går attom nåva, så sjer æ de' hær:




Hær væks de' solbær te styrking for kaille vinterdaga, å kirsebær ainnakvart år!
Groboinn e go, ætte år me' kompost og sig fra fraukjeller'n...
som no e rein å kainn verk sakral,
om ein knip at augan og læss som ein itj sjer dæm gamle bildækkan å ainna ræsta fra levd liv på bruke'!

Å oppom nåva e tørkestative dær lætt og sprætten 5-åring koinn klatter og sveng roint,
når de va plass mellom reine laken og slitte oinnerboksa te bæss og boint!





Å ailler kjækkast e gløtt tå sola ijønnom væggen
å jønnom gluggen ut mot sør:




Å denner låven e no en glede som æ har skjøte og kjærlighet te!
Så får vi sjå ka de' bli te',
me ti og pænga som vandringsstava
på forsikti' vandring i drømmers land!




De' flyg ein ængel over take å seinne "blessings" te' gamle minna
og ønske nye vælkømmen fram!!

Englebesøk!

Tirsdag i September.
Sol i vindkast.
Stille i huset.
Fred i sjelen.
En dag midt i mellom.
Kaffe på kjøkkenet.
Englebesøk.





Jeg fryder meg altså SÅÅÅ for tiden!
Er det lov å si det? Høyt?
Ser jo at mange andre ikke har det greit...
Men jeg er bare så vanvittig fornøyd,
over dager og netter,
stjerner og sol,
barn og mann,
jobb og skole,
lyng og luft,
venner og livslyst!
Det er så jeg vil eksplodere!
Nesten ikke til å være i!
Er dette normalt? Er det sånn det skal være?
Sånn også, tenker jeg.

Etter år med tung sekk og bekymring, er dette HELT fANTASTISK!
En følelse av å få være i ett HVILESKJÆR.
Og jeg TAKKER,
- og fryder meg!Vi fryder oss sammen...




En bukett til min kollega og studie-partner, og takk for artig, slitsomt og gledelig samarbeid til nå, og lykke til for oss begge i morgen!
Det gjelder å glede seg over "avsatsene" på klatringen oppover kunnskapens topp!
Mye å lære, på mange måter...
....hvorfor er det så kronglete å skille de tre knappene på pc'n til høyre,
"delete" og de to under?
Jeg sletter og rykker i hytt og pine, og alltid motsatt av det jeg tenkte til å gjøre!!
Godt med en nesten 20 år yngre kompanjong, som nylig har fått bekreftet store pedagogiske evner! Takker for stort tålamod, L-mor!

Vi jobber med skulte holdninger og verdier for tiden, på studiet...
og jeg fikk hakeslipp da jeg ble bevisst, klar over, at jeg faktisk mangler bare ett år på å være 20, TYVE,år eldre enn min studievanninde!
...mmmm...Føler meg ikke SÅNN! 20 år eldre, jeg mener: Det er MYE!!!
Men så tenker jeg andre veien:
Jeg har gode venninder som er nesten 20 år eldre enn meg, merker ikke det heller, jeg! (Men det gjør kanskje de?)
Jeg er visst veldig bevisstløs!!
Det knaker i erkjennelses-muskler og gjør vondt i ungdoms-leddet! (Nå trykker jeg på delet og håper på ett riktig passelig rykk, nærmere buketten under....)- YES, det gikk! Rett vei mener jeg...

Ett ord som dekker: TAKK!

LEVERINGSGLA'!

DET ER LOV Å VÆRE GLAD....klokka 01,30.
Oi! det var visst det jeg var sist jeg var her også!
Begynner å bli en vane dette her!!!
Men Lise og jeg har jobbet oss igjennom en gruppe-oppgave, begynte i mai og har akkurat sendt den inn til UIA, og det er såååå deilig! Det er ingen stor oppgave, men jeg tror arbeidsmengde er proporsjonalt med oppgaveerfaring! Så da skal jo dette bare gå lettere og fortere for hver gang! Det er slitsomt! Men skrekkelig gøy, å lære noe nytt og arbeide sammen med en kollega. Kjente ikke henne så godt på forhånd, så dette har bare vært vinn-vinn! Liker å slite og ha det gøy samtidig! Plutselig er alt i havn og vi sitter der fornøyd, forundret og ferdig!!
Sånn: Da har jeg fått jodlet fra meg litt, så jeg kan kjenne på at neste stopp er senga, og det skal bli godt.Neste uke kan vi få skravlet om alt vi har lært, muntlig fremlegg!

Sommer- til -høst-søndag!

GLEDER MEG OVER:
Sol.
Fresk-luft.
Skogstur.
Ta opp båten.
Kebab i Søgne.
Fortsatt grønne trær i skogen.
Noen få orange blader på skogs-veien-
Go, kontakt med go'kompisen! Mannen min...

Sommerminner 2010.

Der!
August har passert!
September....
Det er for meg en god måned.
En arbeid-i-fred-måned, uten ferie-avbrudd, funnet-litt-ro-og-hverdagsstruktur-etter sommeren. Nye rutiner begynner å sette seg.
Forventninger om enda mange fine dager med sol og turer ute, med farger og mye lys enda!
Men jeg kjenner at akkurat i år, har ikke egne høstforventninger og rutiner funnet harmonien og falt på plass.
Jeg kjenner på litt for mye uro, mange tanke-baller som spretter litt for mye og...ja, manglende kontroll, er vel ordet!
Jeg har noe skrivearbeid ift en oppgave som skal gjøres de kommende ukene. Og slik vil det være i bølger denne høsten, vekslende med fantasisk bra undervisning på UIA.
Så i dag fant jeg litt ro med å se på noen bilder fra i sommer og har lyst til å dvele litt ved noen av dem.
De representerer ro, gode dager på hytta og tid sammen. Godt å tenke på, og kan gi en pekepinn på hva som må til for å kjenne mere på den gode følelsen, og opplevelsen av å lande innimellom!

Heisann! Her er en morsom og koselig blogg en kollega av meg skriver, anbefales!!http://lisemors.blogg.no/scrapping.html
Håper alle har hatt en god sommer!
Nå blir det koselig med skriving og hverdager fremover i august, september.... og forhåpentligvis noen nydelige turer i vakker natur!
Vi sees og snakkes!

MAGNOLIA-TREET!

Dette nydelige Magnoliatreet, jobbet jeg under i dag, plantet sommer-blomster!

Det er ikke lenge siden snøen var overalt....

Som dere vet har jeg savnet bildeknappen her i bloggen, og som dere ser er den gjenfunnet!
Derfor tar vi en liten loop tilbake til vinterferien!
Vil du glede deg med meg over vår-glimt, må du ta turen ett par hakk nedover i bloggen!
God tur!

Glimt og glede.

Vinterferien på Skogn i koselig hus, koselige folk og mye godt, fint, vakkert å hvile øynene på....Noen glimt, og ett bilde av mitt favorittbilde, malt av husfruen selv. Denne figuren har lavt tyngdepunkt og vippes ikke så lett av pinnen,mye energi, samtidig som den for meg rommer både klovnen og kongen!
Håper på tilgivelse istedet for tillatelse,fra husfolket til å legge disse vakre glimtene inn her på bloggen!

Trivelige og vakre Trøndelag!

Og her kommer noen glimt fra de skjønne skiturene jeg fikk for meg selv i sol og selskap med Tika på Skogn.