søndag 30. mai 2010
HURRA!
Ikke for 17.Mai, men for at bilde-knappen er gjennfunnet!!! Da kan jeg begynne å ha det gøy her igjen! Det er i seneste laget å sette seg til nå, klokka er snart sovetid, men dette MÅ bare feires med noen foto-klikk! Jeg har mest tatt med mobil siden sist. Jobber så mye at foto-turene er blitt sjeldnere en periode. Men jeg MÅ bare knipse noen av de vakre og morsomme inntrykkene jeg får i "vår-jobben" min i Dyreparken. synd og skam at ikke de er tatt med speilrefleksen..., men det blir så upraktisk!Disse apekattene hilser meg blidt og sprettent "God- morgen" i Apejungelen tidlig på morgenen, når vi vanner planter der inne! Og rett i nærheten er disse vakre tulipanene, på veien til "vaffel-stua". Der plantet vi noen søte stemor, men nå er vel både tulipan og stemor byttet ut med sommerblomster!
fredag 14. mai 2010
Ikke for nær!
Fant dette vakre diktet på min vandring på nettet i kveld.
Skal være med og feire bryllup i morgen!
Egil Ulateig
IKKE FOR NÆR
Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen
men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden
og i de dype nettene
vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk
og i det første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg
ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store
men så tett sammen
så vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og falle nær hverandre
til slutt
- jammen noe å tenke på! Igjen!
Skal være med og feire bryllup i morgen!
Egil Ulateig
IKKE FOR NÆR
Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen
men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden
og i de dype nettene
vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk
og i det første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg
ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store
men så tett sammen
så vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og falle nær hverandre
til slutt
- jammen noe å tenke på! Igjen!
søndag 9. mai 2010
Tips ved det berømmelige "møtet med veggen":
"Let litt til høyre eller til venstre! Der det er en vegg, er det mest sannsynlig også en dør! " sitat Willhelmsen, lege på hypokonderklinikken i Bergen.
Ikke for å være flåsete med dette temaet, men det finnes alltid muligheter, hvis vi leter!
Satt en hel dag og hørte på hans morsomme-alvors-formuleringer.
Satte igang mange tanker!
"Men tanker er tanker og de kan vi ikke forholde oss til! De ekte vontene og krisene takler vi på strak arm, når de kommer, det er de TENKTE problemene vi ikke takler,-for de finnes jo egentlig ikke!"
Var det flere som fikk noe å tenke på?
Ikke for å være flåsete med dette temaet, men det finnes alltid muligheter, hvis vi leter!
Satt en hel dag og hørte på hans morsomme-alvors-formuleringer.
Satte igang mange tanker!
"Men tanker er tanker og de kan vi ikke forholde oss til! De ekte vontene og krisene takler vi på strak arm, når de kommer, det er de TENKTE problemene vi ikke takler,-for de finnes jo egentlig ikke!"
Var det flere som fikk noe å tenke på?
søndag 18. april 2010
Litt mere kommunikasjon...
En time
på slutten av vakta,
med en ung jente
som må forklare
alt
jeg
skal hjelpe
henne med,
ved å peke på en tavle,
bokstav for bokstav....
og dette gjentar seg hver gang hun skal ha hjelp av en ny,
jeg kjenner på dyp respekt
og er imponert over
hennes
tålmodighet
med
meg!
på slutten av vakta,
med en ung jente
som må forklare
alt
jeg
skal hjelpe
henne med,
ved å peke på en tavle,
bokstav for bokstav....
og dette gjentar seg hver gang hun skal ha hjelp av en ny,
jeg kjenner på dyp respekt
og er imponert over
hennes
tålmodighet
med
meg!
GARTNER OG SYKEPLEIER, KAN DET KOMBINERES?
Midten av april!
Dagene suser avsted og rommer mye vår og liv!
Denne uka har vært helt fantasisk ,
og jeg går helt av hengslene,
det er så gøy!
Jeg har hatt mine første dager
med gartner-gjengen i Dyreparken
her i Kristiansand
og vekslet mellom jobb som "Gartner" der og Sykepleier på "jobben".
Den spennende følelsen ved å våge å spørre om mulighet for jobb i "Parken", positivt svar og det å gå inn i parken med eget kort med fri tilgang, parktøy, egen hagesaks, vernesko....
Dere skulle kjent den følelsen!
Derfor skrev jeg en liten hilsen på facebook i dag:
Har du lyst til å gjøre noe, gjør det!
Det ligger en skatt av glede i det å gjøre det som er litt eller mye viktig for deg!
I helga er jeg sykepleier og trives veldig godt der,
men gleder meg til å jobbe ute hele neste uke som gartner!
Tidlig på morgenen, hilse på apekattene og vanne plantene hos de,
søte små som henger opp/ ned,
og kikker forundret på denne nye representanten for "arten mennesket"!!!
Og store, svære som lager urgammle lyder og er voldsomme,
men også sjarmerende!
Heldige meg, som får oppleve så mange artige sanseinntrykk!
Sist uke flyttet jeg vinteren.
Gammle blader,kongler,grus,
flyttes med to andre elementer.
Luft og vann!
Blåser ren parken og spyler vekk skitt i etterkant!
Og så lærer jeg meg å se!
Bli bevisst hva som er friskt og hva som er sykt,
hva er planter og hva er ugress,
og så går jeg der og filosoferer over de to jobbene mine og tenker at noe her har overføringsverdi!
Og jeg tenker:
På jobb som sykepleier har vi erfaring med å se hva som er sykt men og',
at vi er opptatt av å se og ivareta de små spirene som kommer,
vekst,
indre ressurser hos pasientene,
de små skrittene,
og jeg blir glad over å jobbe ett sted som gir oss tid!
Som "gartner" trenger jeg innstrukser og veiledning,
bli gjort oppmerksom på,
- ellers kan jeg fort luke vekk en verdifull spire til en sjelden vekst-
Og tilbake til spl-jobben; Er det ikke det vi kan stå i fare for å gjøre der også?
TANKER OM ERFARING:
På fredag kom det en hel trailer med planter, den største veide 500kg, Jepp!
Og fire damer,en mann,flere stropper og striesekker, en traktor/"Cat" og en sjøfør, skulle få dette ned fra traileren!!!
Jeg hadde ikke peiling på hvordan dette skulle gå til...
Fasinerende å oppleve endring av rollen fra observatør til aktiv,
igjen læring i å se og vurdere,
lære metoder og hensyn,
og konsekvenser,
i ett vennlig miljø.
Utrolig, men lasten var tom en time før arbeidsdagen var over og alle de ulike plantene sto på bakken, også den store på 500 KG!
Vi var slitne, men ingen hadde vondt i en muskel eller tå!!!
Tålmodighet, kunnskap og praktisk erfaring og KOMMUNIKASJON, er stikkord fra denne prosessen!
TANKER OM KOMMUNIKASJON:
Vi går med bråkete "blåser" på ryggen og skal få vekk rusk og blad i parken, gjerne to stykker, med hørsels-beskyttelse og radio på.
Avhengig av samarbeid, men med begrenset mulighet til å prate, bruke ord, bli hørt!
Vi må kommunisere, uten ord, men med mimikk- bak beskyttelses-briller- og i sterk støy, kroppsspråk!
Og til slutt blir det en kombinasjon av "line-danse" og "tango", og Flamingoen applauderer der de enda holder seg inne i varmen i sitt glasshus!
Dagene suser avsted og rommer mye vår og liv!
Denne uka har vært helt fantasisk ,
og jeg går helt av hengslene,
det er så gøy!
Jeg har hatt mine første dager
med gartner-gjengen i Dyreparken
her i Kristiansand
og vekslet mellom jobb som "Gartner" der og Sykepleier på "jobben".
Den spennende følelsen ved å våge å spørre om mulighet for jobb i "Parken", positivt svar og det å gå inn i parken med eget kort med fri tilgang, parktøy, egen hagesaks, vernesko....
Dere skulle kjent den følelsen!
Derfor skrev jeg en liten hilsen på facebook i dag:
Har du lyst til å gjøre noe, gjør det!
Det ligger en skatt av glede i det å gjøre det som er litt eller mye viktig for deg!
I helga er jeg sykepleier og trives veldig godt der,
men gleder meg til å jobbe ute hele neste uke som gartner!
Tidlig på morgenen, hilse på apekattene og vanne plantene hos de,
søte små som henger opp/ ned,
og kikker forundret på denne nye representanten for "arten mennesket"!!!
Og store, svære som lager urgammle lyder og er voldsomme,
men også sjarmerende!
Heldige meg, som får oppleve så mange artige sanseinntrykk!
Sist uke flyttet jeg vinteren.
Gammle blader,kongler,grus,
flyttes med to andre elementer.
Luft og vann!
Blåser ren parken og spyler vekk skitt i etterkant!
Og så lærer jeg meg å se!
Bli bevisst hva som er friskt og hva som er sykt,
hva er planter og hva er ugress,
og så går jeg der og filosoferer over de to jobbene mine og tenker at noe her har overføringsverdi!
Og jeg tenker:
På jobb som sykepleier har vi erfaring med å se hva som er sykt men og',
at vi er opptatt av å se og ivareta de små spirene som kommer,
vekst,
indre ressurser hos pasientene,
de små skrittene,
og jeg blir glad over å jobbe ett sted som gir oss tid!
Som "gartner" trenger jeg innstrukser og veiledning,
bli gjort oppmerksom på,
- ellers kan jeg fort luke vekk en verdifull spire til en sjelden vekst-
Og tilbake til spl-jobben; Er det ikke det vi kan stå i fare for å gjøre der også?
TANKER OM ERFARING:
På fredag kom det en hel trailer med planter, den største veide 500kg, Jepp!
Og fire damer,en mann,flere stropper og striesekker, en traktor/"Cat" og en sjøfør, skulle få dette ned fra traileren!!!
Jeg hadde ikke peiling på hvordan dette skulle gå til...
Fasinerende å oppleve endring av rollen fra observatør til aktiv,
igjen læring i å se og vurdere,
lære metoder og hensyn,
og konsekvenser,
i ett vennlig miljø.
Utrolig, men lasten var tom en time før arbeidsdagen var over og alle de ulike plantene sto på bakken, også den store på 500 KG!
Vi var slitne, men ingen hadde vondt i en muskel eller tå!!!
Tålmodighet, kunnskap og praktisk erfaring og KOMMUNIKASJON, er stikkord fra denne prosessen!
TANKER OM KOMMUNIKASJON:
Vi går med bråkete "blåser" på ryggen og skal få vekk rusk og blad i parken, gjerne to stykker, med hørsels-beskyttelse og radio på.
Avhengig av samarbeid, men med begrenset mulighet til å prate, bruke ord, bli hørt!
Vi må kommunisere, uten ord, men med mimikk- bak beskyttelses-briller- og i sterk støy, kroppsspråk!
Og til slutt blir det en kombinasjon av "line-danse" og "tango", og Flamingoen applauderer der de enda holder seg inne i varmen i sitt glasshus!
torsdag 25. mars 2010
VÅR:::::det går mot slutten av mars. er ikke DET rart? 1/4 av året er passert?
Nå vil jeg markere at det er vår! Knallgrønn blogg! Dere får heller ta på dere vår-briller hvis det blir for sterkt å se på!
Men...jeg finner ikke noe å trykke på, for å få lagt med bilder! Fortvilelsen er STOOOOR!
Men...jeg finner ikke noe å trykke på, for å få lagt med bilder! Fortvilelsen er STOOOOR!
torsdag 4. mars 2010
onsdag 3. mars 2010
Vær obs folkens, ny blogger er på banen!
Hei alle der ute som liker en blogg med lekenhet og tankespill, følg med, innspirer og oppmuntre www.lekerom.blogspot.com som nylig er opprettet! Denne har jeg store forventninger til!
tirsdag 2. mars 2010
Noen Trønderlinjer.
Noen dager i Trøndelag.... vi får se om det medfører noen bilder også!!!!
Foreløpig er det bare kaldt! Reiste fra våren der sør på søndag!
Foreløpig er det bare kaldt! Reiste fra våren der sør på søndag!
fredag 26. februar 2010
Det lysner!
Jeg hadde behov for litt endringer og skiftet farger her på bloggen, skal ikke mere til noen ganger! Nå stemmer den mere med lyset ute, for tiden! Se hvor mye lysere det er om morgenen ift de bildene jeg tok for noen uker siden! Det lysner!
Fantastisk! Og litt moro er det å finne over alt, om vi vil se!
torsdag 18. februar 2010
Tulipaner fra ungene...
Vakkert med disse gode klemmene i form av tulipaner,
de vokser og brer seg utover!
Alt gode minner fra en deilig, avslappende Morsdag,
og mamma blir så glad!
de vokser og brer seg utover!
Alt gode minner fra en deilig, avslappende Morsdag,
og mamma blir så glad!
Loftrydding og kosebamser!
Endelig starter jeg på denne oppgaven som jeg har dyttet foran meg noen uker nå.... Rydde loftsbod: Kaste, sortere og merke,- og gi bort!
Og for at de skal kunne gis bort, må de vaskes,
....kosebamsene!
Men først må "ungene" få velge seg ut de som "de vil ha med seg"....
Rørende å se de samlet.
De er fra forskjellige faser, favoritter til de forskjellige ungene mine.
Og noen var overlevere, og hadde kos og gi til alle tre!
Å se de samlet slik og puttet i vaskemaskina og vasket av alle klemmene og kosene fra ungene opp gjennom mange år...
Ble litt rørende.
Og jeg fikk lyst til å holde på dette øyeblikket litt.
Tok mobilen og knipset noen foto og undret meg..
der jeg satt på dolokket å så apekatten, bamsen, hunden..surre rundt og bli spylt!
Og le av dem, og grine over tiden som ikke er mer....
Så fort den gikk!
Så pjuskete kosedyrene ble i vasken, men så fine etter trommelen!
For en dag i en kosebamses liv!
Sjokkerende å bli tatt ut av sitt stille liv i kassa, i mørket, bare forstyrret av noen tassende mus, av og til, og samlet i en metalltrommel,oversprutet av fossende vann og skum, og så ut og inn igjen i en varm, glo-varm trommel!!!
Og ut igjen som NY!
Og den vaskende mor?
Følte seg gammel....
Og skjønte noe av hvorfor denne oppgaven bare hadde blitt utsatt og utsatt, og at dette ville ta tid å komme igjennom alle kassene!
Dette var kosebamse-dagen!!!
Og for at de skal kunne gis bort, må de vaskes,
....kosebamsene!
Men først må "ungene" få velge seg ut de som "de vil ha med seg"....
Rørende å se de samlet.
De er fra forskjellige faser, favoritter til de forskjellige ungene mine.
Og noen var overlevere, og hadde kos og gi til alle tre!
Å se de samlet slik og puttet i vaskemaskina og vasket av alle klemmene og kosene fra ungene opp gjennom mange år...
Ble litt rørende.
Og jeg fikk lyst til å holde på dette øyeblikket litt.
Tok mobilen og knipset noen foto og undret meg..
der jeg satt på dolokket å så apekatten, bamsen, hunden..surre rundt og bli spylt!
Og le av dem, og grine over tiden som ikke er mer....
Så fort den gikk!
Så pjuskete kosedyrene ble i vasken, men så fine etter trommelen!
For en dag i en kosebamses liv!
Sjokkerende å bli tatt ut av sitt stille liv i kassa, i mørket, bare forstyrret av noen tassende mus, av og til, og samlet i en metalltrommel,oversprutet av fossende vann og skum, og så ut og inn igjen i en varm, glo-varm trommel!!!
Og ut igjen som NY!
Og den vaskende mor?
Følte seg gammel....
Og skjønte noe av hvorfor denne oppgaven bare hadde blitt utsatt og utsatt, og at dette ville ta tid å komme igjennom alle kassene!
Dette var kosebamse-dagen!!!
onsdag 10. februar 2010
min fars laaange tankerekke!
Hei sann!
Fikk denne hilsen fra min far, etter at han hadde lest mine 7 beskrivelser av meg selv... Syns det var en facinerende setning og fikk tillatelse til å gjengi den på bloggen! trekk pusten og hiv deg inn i setningen...
"Tok en titt innom bloggen din og leste med stor innlevelse din skildring av diverse livsfaser som du har gjennomgått og opplevelser du har hatt som følge av at du har vært og fremdeles er et levende vesen i stadig utvikling og mottakelig for nye impulser fra mange andre levende individer, og fra en natur som gir deg rikelig med muligheter til å ta vakre bilder som du deler med oss i denne store verden, der hver enkelt blir påvirket av det vi både hører, leser og ser under varierende lysforhold og andre forhold som innvirker på noe inni oss som utvikles, selv om de rådende omgivelser varierer fra i går til i dag og vil fortsette med dette til den store slutten kommer på en eller annen for oss ennå ukjent tid, mens livet er nå og skal fortsette dag for dag til …….!
God helg!
Hilsen fra Berglund en vakker februardag med herlig vintervær."
Fikk denne hilsen fra min far, etter at han hadde lest mine 7 beskrivelser av meg selv... Syns det var en facinerende setning og fikk tillatelse til å gjengi den på bloggen! trekk pusten og hiv deg inn i setningen...
"Tok en titt innom bloggen din og leste med stor innlevelse din skildring av diverse livsfaser som du har gjennomgått og opplevelser du har hatt som følge av at du har vært og fremdeles er et levende vesen i stadig utvikling og mottakelig for nye impulser fra mange andre levende individer, og fra en natur som gir deg rikelig med muligheter til å ta vakre bilder som du deler med oss i denne store verden, der hver enkelt blir påvirket av det vi både hører, leser og ser under varierende lysforhold og andre forhold som innvirker på noe inni oss som utvikles, selv om de rådende omgivelser varierer fra i går til i dag og vil fortsette med dette til den store slutten kommer på en eller annen for oss ennå ukjent tid, mens livet er nå og skal fortsette dag for dag til …….!
God helg!
Hilsen fra Berglund en vakker februardag med herlig vintervær."
Sansestimuli en tidlig morgen på vei til jobb! Vi kan med rette kalle det "en helt vanlig hverdag!"
Det er så vanskelig å huske rekkefølge på bilder i forhold til historien, så når du ser disse bildene, kan du enten tenke deg dem i motsatt rekkefølge eller at vi tar turen hjem sammen!
torsdag 4. februar 2010
Siste helg i JANUAR.
Her er noen koselige glimt fra sist helg; Snø-snø og skikkelig vinter til fjells!
fredag 15. januar 2010
Takk for min første award og her kommer svar på utfordringen som fulgte med fra britaiskogen: 7 ting om meg
7 TING OM MEG:
Jeg tenkte en stund på denne utfordringen jeg fikk fra britaiskogen, og i dag fikk jeg lyst til å svare på den.
1.DATTER: Først ble jeg noens datter, datter til to foreldre og disse er jeg så heldig å fortsatt ha, to friske foreldre!
2.SØSTER:Så gikk det en tid og så ble jeg noens søster og slik ble det tre gangrer! Og siden jeg kom først, ble jeg noens store-søster x 3, og ikke nok med det: jeg ble den eneste søsteren, for alle de tre andre som kom var gutter. Og disse er jeg så heldig å fortsatt ha: Tre flotte, sprøe brødre, med mer eller mindre hår og polstring!
3.VENNINDE: Så ble jeg noens venninde, og den første jeg kan huske, er Ronit i Israel, og dette vennskapet er jeg så heldig å fortsatt ha: En venninde som er minst like nysgjerrig på å lære og finne ut! Siden ble det flere venner i skoleklasse på Heimdal,Orkdalsvenninde-Gunna, venninde Jorunn på Byåsen, kor og leir-venner i Salem,Kusine-venninde-Hildur, Randi i Leksvik, Rødde-venner, Trondhjemsvenner, Gjennestad-gartner-venner,Oslo-venner, sykepleievenner og Sørlands-venner: Og mange av disse er jeg fortsatt så heldig å ha!
4.KJ'RESTE: Det var noen kjærester sånn helt hemmelig, bare kunne kjenne spenningen og absolutt ikke si det til noen-kjærester! Men etterhvert ble de mere synlig... og endte opp med en beste-kjæreste, og tenk: Han er jeg også så heldig å fortsatt ha!
5.MOR: Liker best ordet "mamma". Tenk så fikk jeg bli det også, x 3! Først til en flott gutt, så en flott gutt til og jammen kom det en flott jente også! Og ikke skjønner jeg at jeg har født de?! Og at de store ungdommene som surrer rundt meg, er de samme som de vi har minner av i alle mulige aldre og situasjoner? Og heldigvis: Alle tre er vi så heldige å ha rundt oss, ikke langt unna ihvertfall!
6.BARN:Jeg startet som ett barn, og opplevde mange forskjellige miljø. Vokste opp og ble en ...
7.VOKSEN: Og heldigvis: Fortsatt har jeg dette barnet inni meg, og gleder meg over å stadig bli bedre kjent med henne!
Kunne tenke meg å sende denne awarden og utfordringen videre til en som i tillegg til alt dette er MORMOR og blogger også:En nydeli og kreativ blogg; mormorsverden.
så skal jeg se om jeg får plassert awarden slik den bør!
Jeg tenkte en stund på denne utfordringen jeg fikk fra britaiskogen, og i dag fikk jeg lyst til å svare på den.
1.DATTER: Først ble jeg noens datter, datter til to foreldre og disse er jeg så heldig å fortsatt ha, to friske foreldre!
2.SØSTER:Så gikk det en tid og så ble jeg noens søster og slik ble det tre gangrer! Og siden jeg kom først, ble jeg noens store-søster x 3, og ikke nok med det: jeg ble den eneste søsteren, for alle de tre andre som kom var gutter. Og disse er jeg så heldig å fortsatt ha: Tre flotte, sprøe brødre, med mer eller mindre hår og polstring!
3.VENNINDE: Så ble jeg noens venninde, og den første jeg kan huske, er Ronit i Israel, og dette vennskapet er jeg så heldig å fortsatt ha: En venninde som er minst like nysgjerrig på å lære og finne ut! Siden ble det flere venner i skoleklasse på Heimdal,Orkdalsvenninde-Gunna, venninde Jorunn på Byåsen, kor og leir-venner i Salem,Kusine-venninde-Hildur, Randi i Leksvik, Rødde-venner, Trondhjemsvenner, Gjennestad-gartner-venner,Oslo-venner, sykepleievenner og Sørlands-venner: Og mange av disse er jeg fortsatt så heldig å ha!
4.KJ'RESTE: Det var noen kjærester sånn helt hemmelig, bare kunne kjenne spenningen og absolutt ikke si det til noen-kjærester! Men etterhvert ble de mere synlig... og endte opp med en beste-kjæreste, og tenk: Han er jeg også så heldig å fortsatt ha!
5.MOR: Liker best ordet "mamma". Tenk så fikk jeg bli det også, x 3! Først til en flott gutt, så en flott gutt til og jammen kom det en flott jente også! Og ikke skjønner jeg at jeg har født de?! Og at de store ungdommene som surrer rundt meg, er de samme som de vi har minner av i alle mulige aldre og situasjoner? Og heldigvis: Alle tre er vi så heldige å ha rundt oss, ikke langt unna ihvertfall!
6.BARN:Jeg startet som ett barn, og opplevde mange forskjellige miljø. Vokste opp og ble en ...
7.VOKSEN: Og heldigvis: Fortsatt har jeg dette barnet inni meg, og gleder meg over å stadig bli bedre kjent med henne!
Kunne tenke meg å sende denne awarden og utfordringen videre til en som i tillegg til alt dette er MORMOR og blogger også:En nydeli og kreativ blogg; mormorsverden.
så skal jeg se om jeg får plassert awarden slik den bør!
torsdag 14. januar 2010
mandag 11. januar 2010
HELGENS BOK:
Mandagsformiddag, og jeg sitter ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe.
Jeg nyter denne stille tiden, med hele dagen foran meg, uten at oppgavene er festet til klokkeslett.
Andre dager er det gode festet til at, nettopp oppgaver har faste klokkeslett!
Jeg har lyst til å fortelle deg om en bok...
"Bare en dag til"
av Mitch Albom.
"En historie om familieliv,- sier forfatteren selv.
En helt vanlig dag i skjæringspunktet mellom livet og døden, en sjangse til å gjøre ting godt igjen, finne tilbake til seg selv med morens kjærlige veiledning.
"Bare en dag til" får smilet fram, men også vemodet."
Jeg kom over denne boka på biblioteket nå på lørdag. Leste den ila helgen. Det vil si, den er lettlest og den fanget meg. Mange "korte stykker" som gir grunn til ettertanke og refleksjon over egne "huskelapper" og hva jeg gjør med de! Disse stykkene blir en fortelling, ett helt liv, en roman.
Kanskje jeg rettogslett skal ha en liste over leste bøker i år?
Om forfatteren:Samme forfatter som har skrevet "Tirsdager med Morrie" og "Fem mennesker du møter i himmelen". Bestselgerforfatter.
Uredd det lengselsfulle og det magiske,tror sterkt på kjærlighetens kraft.
- Det kan vel flere av oss være både nysgjerrig til og "bekjenne" å ha tro på...
Men samtidig forundre oss over hvor vanskelig det er å gi denne kraften rom!
Aktiv i flere veldedige foreninger. Har egen hjemmeside: www.mitchalbom.com
Sitater og spor fra sidene jeg bodde sammen med ett døgn i helgen:
* " Men alle familier er en spøkelseshistorie. De døde sitter ved vårt bord lenge etter at de er borte."
* "Ved å fortelle hverandre historier om dem vi har mistet, forsikrer vi oss om at vi aldri mister dem helt."
* " Da han gikk sjanglende tilbake til Gud
med halvskrevne sanger og halvt utført plikt
hvem vet hvilke stier som rev føttenes hud
hvilke topper av fred eller smerte han fikk?
Jeg håper Gud smilte, ga ham hånden og sa:
"Stakkars skulker, lidenskapelige dåre!
Å forstå livets bok er nok vanskelig, ja.
hvorfor sluttet du skolen før avgangsåret?"
Et dikt av Charles hanson Towne, funnet i en notisbok blant Chick Benettos eiendeler.
* Beskrivelsen av å miste håpet: "Noe sank så dypt i meg at jeg ikke fant det igjen.Det føles som en ståldør blir låst foran deg. Du hamrer i døra, men de kan ikke høre deg. Å ikke bli hørt er grunnlag for å gi opp, å gi opp er grunnlag for selvmord."
* "Du lurer på hvorfor jeg prøvde å ta livet mitt? Alle lurer på det. De bruker meg
som en målestokk. Det er som det går en grense i livet, og med mindre man krysser den, vil man aldri vurdere selvmord. Men hvis man krysser den, da kan det hende at man vurderer det. Folk mener at jeg krysset den grensen. de spør seg: "Kunne det samme hende meg?"
Sannheten er at det ikke finnes noen grense. Det er bare livet ditt, hvordan du roter det til, og hvem som kommer og redder deg. eller hvem som ikke kommer."
* "Jeg vet ikke hva det var, brillene, huden hennes, håret, måten hun åpnet kjøkkendøra på, akkurat som hun pleide da jeg sto på taket og kastet tennisballer. Noe smeltet i meg, som om ansiktet hennes strålte ut varme. Det krøp nedover ryggen min. Ned til anklene. Noe ga etter. Det var nesten så jeg hørte at noe røk, skillet mellom tro og vantro.
Jeg overga meg."
* " Mor skrev alltid lapper til meg. Hun ga dem til meg hver gang hun fulgte meg noe sted. Jeg skjønte aldri det der. Hun kunne jo bare sagt det hun hadde på hjertet der og da, og spart seg for både papirarbeidet og den fæle smaken av konvoluttlim...
Hun avsluttet dem alle med: "Jeg elsker deg hver dag."
* "Mor hadde stor respekt for ord og det de ble formidlet på."
* "Hun elsket meg når jeg kom og når jeg gikk, på mitt beste og mitt verste.
Hennes kjærlighet til meg var bunnløs....Men jeg søkte etter min fars kjærlighet. Han gjemte den bort som papirer i en dokumentmappe, og jeg prøvde hele tiden å få tak i den."
* Han beskriver hvordan hovedpersonen i boken, møter sine tidligere valg og våger å være ærlig om dem. Omtaler skam og skyld, hvordan det stenger oss inne. Og hvordan det å bli møtt og forstått i disse hemmelighetene, gjør det mulig å våge å åpne opp for seg selv og for at andre kan komme inn.
" Og jeg skjønte at hun hadde visst det hele tiden"
Hvorpå moren sier:" Ett barn skulle aldri behøve å velge."
* "Perdonare", mumlet kvinnen. "Tilgi."- " Deg selv", sa hun.
* "Ja, du var en god mor".
Hun tok seg til munnen for å skjule et smil, og det så ut som hun fyltes til bristepunktet.
* Fantastiske detaljer gjennom hele boka:
" Jeg og moren min", mumlet jeg.
Jeg kjente et mykt kyss på pannen.
" Moren min og jeg," rettet hun.
Og så var hun borte.
* " Det var på mange måter så vanlig, men hun sa jo at man kunne lære meget viktige ting på et helt vanlig øyeblikk."
* Og på siste side i boken en dedisering til sin egen mor, med foto av henne som ung og vakker, og eldre og vakker, og av han utkledd som mumie. Og jeg skjønner at mye i denne boken virkelig er forfatterens.
Jeg nyter denne stille tiden, med hele dagen foran meg, uten at oppgavene er festet til klokkeslett.
Andre dager er det gode festet til at, nettopp oppgaver har faste klokkeslett!
Jeg har lyst til å fortelle deg om en bok...
"Bare en dag til"
av Mitch Albom.
"En historie om familieliv,- sier forfatteren selv.
En helt vanlig dag i skjæringspunktet mellom livet og døden, en sjangse til å gjøre ting godt igjen, finne tilbake til seg selv med morens kjærlige veiledning.
"Bare en dag til" får smilet fram, men også vemodet."
Jeg kom over denne boka på biblioteket nå på lørdag. Leste den ila helgen. Det vil si, den er lettlest og den fanget meg. Mange "korte stykker" som gir grunn til ettertanke og refleksjon over egne "huskelapper" og hva jeg gjør med de! Disse stykkene blir en fortelling, ett helt liv, en roman.
Kanskje jeg rettogslett skal ha en liste over leste bøker i år?
Om forfatteren:Samme forfatter som har skrevet "Tirsdager med Morrie" og "Fem mennesker du møter i himmelen". Bestselgerforfatter.
Uredd det lengselsfulle og det magiske,tror sterkt på kjærlighetens kraft.
- Det kan vel flere av oss være både nysgjerrig til og "bekjenne" å ha tro på...
Men samtidig forundre oss over hvor vanskelig det er å gi denne kraften rom!
Aktiv i flere veldedige foreninger. Har egen hjemmeside: www.mitchalbom.com
Sitater og spor fra sidene jeg bodde sammen med ett døgn i helgen:
* " Men alle familier er en spøkelseshistorie. De døde sitter ved vårt bord lenge etter at de er borte."
* "Ved å fortelle hverandre historier om dem vi har mistet, forsikrer vi oss om at vi aldri mister dem helt."
* " Da han gikk sjanglende tilbake til Gud
med halvskrevne sanger og halvt utført plikt
hvem vet hvilke stier som rev føttenes hud
hvilke topper av fred eller smerte han fikk?
Jeg håper Gud smilte, ga ham hånden og sa:
"Stakkars skulker, lidenskapelige dåre!
Å forstå livets bok er nok vanskelig, ja.
hvorfor sluttet du skolen før avgangsåret?"
Et dikt av Charles hanson Towne, funnet i en notisbok blant Chick Benettos eiendeler.
* Beskrivelsen av å miste håpet: "Noe sank så dypt i meg at jeg ikke fant det igjen.Det føles som en ståldør blir låst foran deg. Du hamrer i døra, men de kan ikke høre deg. Å ikke bli hørt er grunnlag for å gi opp, å gi opp er grunnlag for selvmord."
* "Du lurer på hvorfor jeg prøvde å ta livet mitt? Alle lurer på det. De bruker meg
som en målestokk. Det er som det går en grense i livet, og med mindre man krysser den, vil man aldri vurdere selvmord. Men hvis man krysser den, da kan det hende at man vurderer det. Folk mener at jeg krysset den grensen. de spør seg: "Kunne det samme hende meg?"
Sannheten er at det ikke finnes noen grense. Det er bare livet ditt, hvordan du roter det til, og hvem som kommer og redder deg. eller hvem som ikke kommer."
* "Jeg vet ikke hva det var, brillene, huden hennes, håret, måten hun åpnet kjøkkendøra på, akkurat som hun pleide da jeg sto på taket og kastet tennisballer. Noe smeltet i meg, som om ansiktet hennes strålte ut varme. Det krøp nedover ryggen min. Ned til anklene. Noe ga etter. Det var nesten så jeg hørte at noe røk, skillet mellom tro og vantro.
Jeg overga meg."
* " Mor skrev alltid lapper til meg. Hun ga dem til meg hver gang hun fulgte meg noe sted. Jeg skjønte aldri det der. Hun kunne jo bare sagt det hun hadde på hjertet der og da, og spart seg for både papirarbeidet og den fæle smaken av konvoluttlim...
Hun avsluttet dem alle med: "Jeg elsker deg hver dag."
* "Mor hadde stor respekt for ord og det de ble formidlet på."
* "Hun elsket meg når jeg kom og når jeg gikk, på mitt beste og mitt verste.
Hennes kjærlighet til meg var bunnløs....Men jeg søkte etter min fars kjærlighet. Han gjemte den bort som papirer i en dokumentmappe, og jeg prøvde hele tiden å få tak i den."
* Han beskriver hvordan hovedpersonen i boken, møter sine tidligere valg og våger å være ærlig om dem. Omtaler skam og skyld, hvordan det stenger oss inne. Og hvordan det å bli møtt og forstått i disse hemmelighetene, gjør det mulig å våge å åpne opp for seg selv og for at andre kan komme inn.
" Og jeg skjønte at hun hadde visst det hele tiden"
Hvorpå moren sier:" Ett barn skulle aldri behøve å velge."
* "Perdonare", mumlet kvinnen. "Tilgi."- " Deg selv", sa hun.
* "Ja, du var en god mor".
Hun tok seg til munnen for å skjule et smil, og det så ut som hun fyltes til bristepunktet.
* Fantastiske detaljer gjennom hele boka:
" Jeg og moren min", mumlet jeg.
Jeg kjente et mykt kyss på pannen.
" Moren min og jeg," rettet hun.
Og så var hun borte.
* " Det var på mange måter så vanlig, men hun sa jo at man kunne lære meget viktige ting på et helt vanlig øyeblikk."
* Og på siste side i boken en dedisering til sin egen mor, med foto av henne som ung og vakker, og eldre og vakker, og av han utkledd som mumie. Og jeg skjønner at mye i denne boken virkelig er forfatterens.
torsdag 7. januar 2010
HVERDAGSHELT....
Barn i en av byens barnehager er blitt spurt om "Hva er en hverdagshelt?". Og det er alltid en fryd å få del i barns tanker og ane den enkeltes referansebakgrunn, som vi kan kalle det så fint!
Jo, en Hverdagshelt er:
* Han jobber med hverdagen.Det må være en voksen, dame eller mann, men ikke 90 år, for da ser en ikke så bra.
* Han jobber med branner og ta vekk branner. Jeg kjenner ingen hverdagshelter.
* Jeg tror en hverdagshelt er snill for han vil ikke i fengsel. Når man er snill er man ute og leker. Hverdagshelter sloss ikke.
* Han er kanskje helt om dagen. Han er snill, det er vanskelig å vite hvorfor han er snill. han hjelper til å rydde det som babyen har rota, for babyer kan ikke rydde opp. Han hjelper hvem som helst.
* Han bærer ting.Jeg hjelper pappa med å bære inn noe hjemme. Helten hjelper også hjemme og han vil nok være snill.
* Han redder de som er i nød. Og så setter han de onde i fengsel. Politiet er hverdagshelter.
* En som redder verden, men jeg vet ikke helt hvordan. Han hjelper noen og så går han hjem igjen. Han bor i ett tårn og der kan han se alle.
* Han vasker på gulvet. Kongen sier at han må gjøre det. Det er mye å vaske og han må vaske i ti minutter. Så må han sette seg på plassen sin. Så må han gå inn i veggen. Han må sage ett hull fordi kongen sier det.
* Han dytter treet og tar katten ned. han løfter ting som er tunge. Det er bare sånn han gjør. Pappa er sterk, han kan løfte alle stolene og tv-en.
Men denne likte jeg best, dette er min ønske-hverdagshelt i dag:
* Han hjelper folk med å få det moro. Han tuller litt, kanskje detter han og later som han får vondt og så detter han igjen og igjen hele tiden. Da ler folk eller gjør det samme. Han gjør det for å muntre dem opp og fordi de kan ha det moro!
Så det de sier er, at en hverdagshelt er en mix av brannmann, politi og pappa , noe som hjelper til, jobber med hverdagen, er sterk og modig og er usynlig,
likner ikke dette på noe som vi kaller MAMMA?
Jo, en Hverdagshelt er:
* Han jobber med hverdagen.Det må være en voksen, dame eller mann, men ikke 90 år, for da ser en ikke så bra.
* Han jobber med branner og ta vekk branner. Jeg kjenner ingen hverdagshelter.
* Jeg tror en hverdagshelt er snill for han vil ikke i fengsel. Når man er snill er man ute og leker. Hverdagshelter sloss ikke.
* Han er kanskje helt om dagen. Han er snill, det er vanskelig å vite hvorfor han er snill. han hjelper til å rydde det som babyen har rota, for babyer kan ikke rydde opp. Han hjelper hvem som helst.
* Han bærer ting.Jeg hjelper pappa med å bære inn noe hjemme. Helten hjelper også hjemme og han vil nok være snill.
* Han redder de som er i nød. Og så setter han de onde i fengsel. Politiet er hverdagshelter.
* En som redder verden, men jeg vet ikke helt hvordan. Han hjelper noen og så går han hjem igjen. Han bor i ett tårn og der kan han se alle.
* Han vasker på gulvet. Kongen sier at han må gjøre det. Det er mye å vaske og han må vaske i ti minutter. Så må han sette seg på plassen sin. Så må han gå inn i veggen. Han må sage ett hull fordi kongen sier det.
* Han dytter treet og tar katten ned. han løfter ting som er tunge. Det er bare sånn han gjør. Pappa er sterk, han kan løfte alle stolene og tv-en.
Men denne likte jeg best, dette er min ønske-hverdagshelt i dag:
* Han hjelper folk med å få det moro. Han tuller litt, kanskje detter han og later som han får vondt og så detter han igjen og igjen hele tiden. Da ler folk eller gjør det samme. Han gjør det for å muntre dem opp og fordi de kan ha det moro!
Så det de sier er, at en hverdagshelt er en mix av brannmann, politi og pappa , noe som hjelper til, jobber med hverdagen, er sterk og modig og er usynlig,
likner ikke dette på noe som vi kaller MAMMA?
HØNSEPRAT!
"Noen dager er det ål'reit, noen dager er det helt ålreit...." mens andre dager våkner en til dager som ikke er noe "ÅLREIT"! Og i dag begynte slik!
Her må det en kopp kaffe og litt omtanke til, tenkte jeg..
For meg selv, til meg selv.
Og ei avis, og god tid,
Forsida på "Fædrelandsvennen" skrev: "Halvparten av eggprodusentene gir opp".
Og første "Rykk ett hakk opp i humør"-beskjed kom inn, for: "DET er ihvertfall ikke MIN SKYLD"- tenkte jeg! JEG, og vi, har spist såååå masse egg det siste halve året, fått helt kikk. Bare ett eller to om gangen, men det blir jo ett bra gjennomsnitt, hvis det skjer nesten hver dag! Pluss eggerøre noen morgener av 5 egg, eller etter den enkeltes bestilling: Stekt, hakket, snudd, med plomme eller uten plomme, eller kokt litt, mer eller masse!Vi har fått en forståelse av at denne fryktbølgen av egg/kolesterol er i fred med å gå av moten, så egg har vært friskmeldt her i heimen en god stund nå. Jeg bladde opp på side 14-15. Oi!Stor sak dette! Over to sider og i del 1!
Det er jo dramatisk når halv-parten av eggprodusentene på SØRLANDET gir opp!
Dette ble en virkelig interresant sak etterhvert som jeg leste nedover spaltene...
Det viser seg at hønene har fått frem at de har noen grunnleggende behov!
Faktisk har de fire, 4, grunnleggende behov, ikke mer. Hadde min hane hatt så konkrete og så begrensede krav fra sin høne, tror jeg ikke det hadde blitt trusler om nedleggelse av driften! Det slo meg! Dette er ikke urimelige krav, fra våre eggproduserende hønse-venninder. Hør bare:Generelt må hønsene ha løsninger som gjør dem frittgående eller løsninger som gir plass til åtte-ti høner i større bur. Dette gjelder fom 2012, merk det! Fremtiden ligger noe mere romslig foran dere, kjære hønse-venninder! I dag kan de rettogslett oppleve å være tre og tre høns(TRE-går aldri når enheten er female! Det har vi alltid visst vi som også hører til det kjønnet!) og det i ett bur på størrelse med et A4-ark! Utrolig at de har greid å produsere ett eneste egg, spør du meg!Men det har de! Fakta-ruten kan formidle at hver nordmann vil spise nærmere 180 egg i år, og hvis da alle nordkvinner kommer i tillegg, slik som tidligere tiders opptellinger fra eks Bibelhistorien (der kvinner er utelatt i regnskapet), ja, så blir tallet fordoblet og vel så det! For hvem teller eggene til baksten? Og vi spiser mere egg jo eldre vi blir, skrives det i fakta-ruten! Og eldrebølgen er som kjent snart over oss. Her er det en enorm økning: Andelen eldre over 60år som spiser minst ett egg minst en gang i uken, har økt fra 48 prosent til HELE 56 prosent de siste fem årene! Jeg ser for meg at dette er bare begynnelsen på noe enormt,.... en eldrebølge som ruller inn over oss og de kommer rullende på egg, det er nå helt klart! Men de helt konkrete grunnleggende behovene er:
1.Hønene skal ha tilgang til vagle(sittepinne). Dette er viktig, finner jeg forklart mere utfyllende i en tilleggsartikkel der Juidisk Rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen blir intervjuet om saken, for vaglene er minimum for å forhindre at de får forkrøplede bein. Hun velsigner de nye EU-direktivene, men mener hønsene fortsatt vil få for lite plass selv etter 2012.
2.Sandbad. Det sier seg selv, SPA må til!
3.Egen rugekasse.Ærlig talt, privatlivets fred, selvfølgelig! Og hvordan skal den enkelte høne ellers holde styr på dagens produksjon, hvis hun ikke har ett eget oppbevaringsrom for seg og sitt?
4. Dette er megafeminint: "..samt mulighet til å kvesse klør og nebb"!!!
Ikke bare for utseendet, men med så hypersosial livsstil trengs det ett klart og strekt forsvar! Og nettopp det er visst problemet i dagens hønsebur, en overhengende fare for å bli hakket ihjel! Og dagens nedlegger av egen hønseburbedrift frykter nettopp dette mer enn alt, med de nye ordningene med 8-10 høns i hvert bur vil lidelsene øke!
Og her sitter jeg med morgenkaffen og en litt deppa start på dagen og kjenner at fuglen "DEPP" har fløyet!
JEG har mange kvadratmeter(bur) for meg selv, eget badekar(sandbad) og egen seng(rugekasse), visst må jeg dele den med en til, med det er ingen høne, men min egen hane!Og på dette punktet stopper jeg opp i min filosofering.... hønene og burene og eggene er nøye omtalt i artikkelen, men hvor er hanen? Hvor er hele moroa? Er det ikke ett grunnleggende behov som er helt utelatt her?
Og neglefil og tannkost(kvesse klør og nebb) har jeg også, opptil flere tror jeg faktisk!
Det jeg ender opp med, er en liten kilende lengsel etter ett eget "sandbad", med en deilig varm sol over... og muligheten for at nebbet kan brukes til å frembringe dette beskjedne ønsket til min hane, og da helst uten å ta ibruk mine nykvessede klør!
Og så tikker en melding fra min/vår eldste sønn inn på min mobil:"Jeg drar en tur med to kompiser til Egypt en uke,Sharm el Sheikh!"
Der forsvant tre unghaner til DEN sandkassa, lurer på hvordan hønene har det i Sharm el Sheikh forresten, tenker jeg...
og i fantasien ser jeg for meg noen skjønne magedansende høns, som ikke er opptatt av å legge egg eller hva som skjer etter 2012!
Nei, jeg tror jeg går og koker meg to egg og fryder meg over at sola kom til oss i dag og',
- da er det bare sandkassa igjen!
To dager senere:
Melding fra eldste sønn, på bussen til Oslo,- på vei til Sharm el Sheik:
"Passasjer på bussen!"..."INGRID!".(med bilde!)
Skal si hønsene tar seg friheter i 2010!...se bilde over innlegg!!!!
Snodig!
Venter spent på bilder direkte fra Egypt!!
Dette blir morsomt å dele med "eldste sønn", når han kommer hjem fra Egyptens varme land!
tirsdag 5. januar 2010
Fra jobben som sykepleier..
Taushetsplikt.
Det er det første som kommer til meg, når jeg nå våger å bevege meg inn i å skrive noen hverdagsglimt fra det å jobbe som sykepleier!
Jeg har lyst til å si noe om hvorfor jeg trives med dette yrket.Avogtil begynner jeg kl. 07.00. Det er "uff", helt til beina har kommet ut av senga og inn i en varm dusj- Dagen er i gang, samme hva tiden er da!
Den gode følelsen av å høre til, når jeg kommer inn i gangen inn fra kulden inn i varmen, på jobben min. Det er julerolig i gangene, enda.
Lysene er dempet for natten, enda.
Jeg går i garderoben og der slipper jeg inn, fordi jeg hører til, jeg har adgangskort.
Jeg kommer på vaktrommet og blir mødt med kaffe og hyggelige "god-morgen", "så fin du er på håret i dag"! Og det fra trøtte nattevakter!
Jeg får rapport, og mange pasienter har hatt en god natt, de har faktisk sovet godt, og vi gleder oss sammen over det. Andre har strevd med noe, og løsningsfokusert samtaler spretter så smått i grålysningen, før nattevaktene skal tusle hjem til en god seng, og forhåpentligvis sove godt.
Jeg hører til her. Jeg kan helt naturlig, gå fra pasientrom til pasientrom og hilse: "God morgen". Få mine egne inntrykk av pasientens situasjon, før jeg igjen møter resten av teamet, som skal jobbe sammen med meg og alle pasientene, frem til kl. 15.00. Dette er en morgenstemning...jeg syns den smaker godt!
Det er det første som kommer til meg, når jeg nå våger å bevege meg inn i å skrive noen hverdagsglimt fra det å jobbe som sykepleier!
Jeg har lyst til å si noe om hvorfor jeg trives med dette yrket.Avogtil begynner jeg kl. 07.00. Det er "uff", helt til beina har kommet ut av senga og inn i en varm dusj- Dagen er i gang, samme hva tiden er da!
Den gode følelsen av å høre til, når jeg kommer inn i gangen inn fra kulden inn i varmen, på jobben min. Det er julerolig i gangene, enda.
Lysene er dempet for natten, enda.
Jeg går i garderoben og der slipper jeg inn, fordi jeg hører til, jeg har adgangskort.
Jeg kommer på vaktrommet og blir mødt med kaffe og hyggelige "god-morgen", "så fin du er på håret i dag"! Og det fra trøtte nattevakter!
Jeg får rapport, og mange pasienter har hatt en god natt, de har faktisk sovet godt, og vi gleder oss sammen over det. Andre har strevd med noe, og løsningsfokusert samtaler spretter så smått i grålysningen, før nattevaktene skal tusle hjem til en god seng, og forhåpentligvis sove godt.
Jeg hører til her. Jeg kan helt naturlig, gå fra pasientrom til pasientrom og hilse: "God morgen". Få mine egne inntrykk av pasientens situasjon, før jeg igjen møter resten av teamet, som skal jobbe sammen med meg og alle pasientene, frem til kl. 15.00. Dette er en morgenstemning...jeg syns den smaker godt!
mandag 4. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)