Englebesøk!

Tirsdag i September.
Sol i vindkast.
Stille i huset.
Fred i sjelen.
En dag midt i mellom.
Kaffe på kjøkkenet.
Englebesøk.





Jeg fryder meg altså SÅÅÅ for tiden!
Er det lov å si det? Høyt?
Ser jo at mange andre ikke har det greit...
Men jeg er bare så vanvittig fornøyd,
over dager og netter,
stjerner og sol,
barn og mann,
jobb og skole,
lyng og luft,
venner og livslyst!
Det er så jeg vil eksplodere!
Nesten ikke til å være i!
Er dette normalt? Er det sånn det skal være?
Sånn også, tenker jeg.

Etter år med tung sekk og bekymring, er dette HELT fANTASTISK!
En følelse av å få være i ett HVILESKJÆR.
Og jeg TAKKER,
- og fryder meg!Vi fryder oss sammen...




En bukett til min kollega og studie-partner, og takk for artig, slitsomt og gledelig samarbeid til nå, og lykke til for oss begge i morgen!
Det gjelder å glede seg over "avsatsene" på klatringen oppover kunnskapens topp!
Mye å lære, på mange måter...
....hvorfor er det så kronglete å skille de tre knappene på pc'n til høyre,
"delete" og de to under?
Jeg sletter og rykker i hytt og pine, og alltid motsatt av det jeg tenkte til å gjøre!!
Godt med en nesten 20 år yngre kompanjong, som nylig har fått bekreftet store pedagogiske evner! Takker for stort tålamod, L-mor!

Vi jobber med skulte holdninger og verdier for tiden, på studiet...
og jeg fikk hakeslipp da jeg ble bevisst, klar over, at jeg faktisk mangler bare ett år på å være 20, TYVE,år eldre enn min studievanninde!
...mmmm...Føler meg ikke SÅNN! 20 år eldre, jeg mener: Det er MYE!!!
Men så tenker jeg andre veien:
Jeg har gode venninder som er nesten 20 år eldre enn meg, merker ikke det heller, jeg! (Men det gjør kanskje de?)
Jeg er visst veldig bevisstløs!!
Det knaker i erkjennelses-muskler og gjør vondt i ungdoms-leddet! (Nå trykker jeg på delet og håper på ett riktig passelig rykk, nærmere buketten under....)- YES, det gikk! Rett vei mener jeg...

Ett ord som dekker: TAKK!

LEVERINGSGLA'!

DET ER LOV Å VÆRE GLAD....klokka 01,30.
Oi! det var visst det jeg var sist jeg var her også!
Begynner å bli en vane dette her!!!
Men Lise og jeg har jobbet oss igjennom en gruppe-oppgave, begynte i mai og har akkurat sendt den inn til UIA, og det er såååå deilig! Det er ingen stor oppgave, men jeg tror arbeidsmengde er proporsjonalt med oppgaveerfaring! Så da skal jo dette bare gå lettere og fortere for hver gang! Det er slitsomt! Men skrekkelig gøy, å lære noe nytt og arbeide sammen med en kollega. Kjente ikke henne så godt på forhånd, så dette har bare vært vinn-vinn! Liker å slite og ha det gøy samtidig! Plutselig er alt i havn og vi sitter der fornøyd, forundret og ferdig!!
Sånn: Da har jeg fått jodlet fra meg litt, så jeg kan kjenne på at neste stopp er senga, og det skal bli godt.Neste uke kan vi få skravlet om alt vi har lært, muntlig fremlegg!

Sommer- til -høst-søndag!

GLEDER MEG OVER:
Sol.
Fresk-luft.
Skogstur.
Ta opp båten.
Kebab i Søgne.
Fortsatt grønne trær i skogen.
Noen få orange blader på skogs-veien-
Go, kontakt med go'kompisen! Mannen min...

Sommerminner 2010.

Der!
August har passert!
September....
Det er for meg en god måned.
En arbeid-i-fred-måned, uten ferie-avbrudd, funnet-litt-ro-og-hverdagsstruktur-etter sommeren. Nye rutiner begynner å sette seg.
Forventninger om enda mange fine dager med sol og turer ute, med farger og mye lys enda!
Men jeg kjenner at akkurat i år, har ikke egne høstforventninger og rutiner funnet harmonien og falt på plass.
Jeg kjenner på litt for mye uro, mange tanke-baller som spretter litt for mye og...ja, manglende kontroll, er vel ordet!
Jeg har noe skrivearbeid ift en oppgave som skal gjøres de kommende ukene. Og slik vil det være i bølger denne høsten, vekslende med fantasisk bra undervisning på UIA.
Så i dag fant jeg litt ro med å se på noen bilder fra i sommer og har lyst til å dvele litt ved noen av dem.
De representerer ro, gode dager på hytta og tid sammen. Godt å tenke på, og kan gi en pekepinn på hva som må til for å kjenne mere på den gode følelsen, og opplevelsen av å lande innimellom!