Nær jul-tanker

Siste helg før jul.I morra er det 4.søndag i advent.Jeg har fri hele uka.
I dag koser jeg meg med tanken.
Alle pakkene er sendt, julekortene er sendt,juletreet er valgt og kjøpt!!!
Noen pakker til husets folk gjenstår, og planlegging av hvilken middag når og hvilke kaker til selskap 1.juledag.
Dette høres da greit og koselig ut?!
Gikk i snøfokk til byen,ordnet en julegave, hadde tid til å kikke innom tre koselige butikker på veien hjem...
Kjenner meg glad og takknemlig.
Nå skal jeg få våken de to sovende ungdommene og lage oss litt julegrøt!
Så enkelt kan livet også være!!!

Bakemix og restestrikk.

Tenker på sommeren som var, og som hviler seg litt, når jeg ser ut på hverandaen..
Dagen i dag er fiiin!


Godt igang med 2. adventuke og jeg letter stadig i toppen!
Men jeg har gått over på tørkeruller,
de små myke snytepapirene ble litt knappe!
Bare så det er sagt!
Luktesansen er bitte-litt tilbake!
Og i går bakte jeg... masse, men grovt!
(Alt er godt stekt, for de som har fokus på bakterier...)

God lukt i huset, og merkbart bedre matlyst på eldste-ungdom-i-huset
og ikke minst mor!
Aner ikke hvor mange skiver det ble med "Dansk Grædost"...
men så skulle det kvalifisere til middag!

Skryteliste:
3 brød av egen "ta det som er av mel-oppskrift",
3 brød av "5-korn-oppskrift",
flere briks av "Ingers-brød- oppskrift"
og en sjokoladekake for å bruke ovnen i en ledig tid midt i det hele,
ikke verst!

Ryddinga etterpå er verst!
Men jeg fikk unna den også, før håndballkampen!
Og der satt jeg da med skivene mine...

Og dette er noe av bagsten, resten er i frysen til dager og gjester som kommer!

Jeg skrøt tidligere av at jeg skulle strikke en hals av garn fra i fjor... og den ble ferdig, merkelig å strikke med pinner nr.15, som å forme noe med to vedkubber! Men med litt trening ble det moro!
Gikk jo fort da!
Og halsen ble kjempemyk!
Datter 16 er helt enig i det og at fargene er litt "ikke hennes heller"...
men i dag tror jeg hun tok den på gitt, for den er bare knallmyk!
Håper den holder henne god og varm i denne sprettkulda!
Den er strikket av "Misti" 100 % alpakka,kjøpes på "Den blå dør"-veldig koselig butikk i Kristiansand, "alpakka en naturlig luksus",
- og det fortjener hun, datter-16!!
Flotteste jenta som fins!
Nå lager jeg en til, med resten av restegarnet fra i fjor! Den blir bare grønn og rosa!!!!


Snart er det jul...
Jeg samler ideer til egne og andres ønsker!
Og bøker er en av mine favoritter... selv om den nye Billy-hylla alt er godt fylt opp, er det litt plass...
Her er en original "lagebok", med mange artige tips!Lånte den på biblioteket og fikk lyst til å ha den selv! Kan lage mange fine fat av gips, noe for oss som ikke er kjeramikere!
Og en pakke med tegneutstyr som de ihvertfall selger på "Sør-bok" på UIA. Det var der jeg sto og "suggla"!!jeg blir som ei lita jente i bokhandelen, garnbutikken og... ja, stort sett lita jente, som har lyst på....




Men i dag skal jeg ut å kjøpe til andre, og det får ingen se!

Inspirasjon

Artig side! Masse inspirasjon til strikk og sånn! Æ skjønne de at de e liksom slutt på oppskrifta fra bla å butikka, eller dæm har fått en ækstra mulighet te å spre sæ, lætter!

www.pickles.no

Sjækk dein! No ska æ prøv en tjukk hals me nå garn æ har fra i fjor, som itj ble vællykka resultat "ætte fantasien"! Æ e itj heilt me i de nye fargan, åsså prøve æ nå æ finn ut sjøl, åsså e æ itj heilt fornøyd me de heller! Æ har strainna eitt ste imellom før og no!! Men no prøve æ ensfarga, og garne e vældi mjukt! Byinne me lilla, de e jo 2. søndag i adveindt! Så har æ rosa og mørke grønt... dein siste fargen like æ itj mærke æ!!! No får vi sjå! E inspirert ætte å ha blitt færdi me ett vogntæppe på nån uka! Go følelse!

Trøste og bære.

Her er mine nødvendige og gode følgesvenner disse dagene!
Mobilen er god formidler av omsorg...



Dette er et trøstemegselv-innlegg,
og evt andre i samme situasjon:
trøste oss selvsammen-innlegg!
Nå har jeg vært helt tett og under dyner og tepper et par døgn!
Med selskap av mykt snytepapir, nesespray, saltvann, drikkevann, julebrus og varme.
Men i dag er det akkurat som vidvinkelen slår seg inn, jeg ser ut av meg selv!!!

Jeg klarer å puste fritt.
Jeg fryser ikke hele ti'a.
Jeg ser at sola leker seg med det grå lyset.
Jeg får lyst til å ta bilde.
Da er noe snudd!
Nå blir det bare bedre!






Takk til antibiotika,
varme i peisen,




smoothie laget av omtenksom datter,
middag laget av far og datter sammen,
og ikke minst de koselige lydene
mens de holdt på med lagingen av chiken tandoori,
hygge med oss alle fire rundt måltid,
- mens femte-mann er utenbys-
forståelse fra omgivelser og arbeidsgiver,
og snill mann som tar over her hjemme på strak arm og sørger for nok ved inne!



- og det beste for ham er at det kanskje er slutt på snorkinga for denne gang!
Æsj, ekkle greier!
Våkner med åpen, tørr munn.... og får bare et bekreftende nikk fra omtenksom mann, "snorka æ i natt?"
(Det har jeg ikke noe bilde av... kanskje like bra?)

Men se så fint det ble både inne og ute, når sola sloss seg helt igjennom:





Alt dette er her og nå, alt dette setter høyre hjernehalvdel stoooor pris på,
og det gjør jeg også!
Jfr. bok om hjerneforskers erfaring med å gjennomleve slag: "Med et slag" av Jill Bolte Taylor.
Så kan vi velge å stole på at vi klarer de andre utfordringene også!
Med god hjelp av de små trinnene og de store guddomelige overraskelsene!

Det ble adventssøndag hos oss også---

- og en god middag med alle til stede, til slutt!
Det gjør godt, vi er en familie!

Ut på tur, aldri sur.

Novembertur til "Omvendte båt" en ettermiddag i solskinn! Det er herlig! Det gjør skikkelig godt!Såvidt en lunter i vei på tur ut, men lett jogg på vei hjem. Noe Har skjedd underveis!! Det er bare å sperre øynene opp og slippe solstrålene inn! Velge de stiene som gir mest SOOOOL! Dagens dose hadde god effekt!

Oppdagelse av koselig nettside

I dag oppdaget jeg en nydelig nettside og nå er bestilling innringt! Bare vent, hvis dere er heldige får dere se!!Ta en titt!
www.mykemule.com

Akkurat nå.

Her og nå
hvordan er det?
å være i det som er akkurat nå?
Jeg har sloss så lenge med frykten for å møte det
Kroppen er utslitt
Kan jeg våge å være i det nå?

Noe blir enkelt
kjenne og erkjenne

fighten er over
men kampen har krevd sitt

Jeg er i følelsen, frykten, smerten
i sentrum av stormen
Her er det stille
men vondt
og sant

jeg har senket armene og holder ikke veggen på en armlengdes avstand lengre
jeg har møtt den.

De viktige setningene.

"De viktige setningene"

Du sa de setningene
og jeg trenger ikke spørre lengre
De som hjelper i det vanskelige
Overraskende
Hvor kom de fra?
Ordene
Som skaper trøst
Der jeg kjenner på smerten over å ikke kunne trøste
Men bare være
se
høre
så kommer noen ord
og noen setninger
og de slår rot
noe spirer
noe begynner å gro
jeg kan stå der
se
dette underet
noe spirer fram
håp
vann faller ned
jeg gråter

Gjestfritt for naturen hjemme hos oss.

Bare en morsom kommentar fra kompisen til eldstemann her i huset i går kveld:
"Du er glad i naturen du!"....

Etter at jeg hadde spurt om de hadde noe moro å fortelle, fra helga?
De var litt rustne og hadde ikke så mye behov for de store storyene og ikke i det enorme fortellerhjørnet.
"Om JEG hadde noe moro å fortelle?"
- var utfordringen som kom tilbake!

Hm..."hva sier jeg nå?"
Tenkte jeg...
og valgte å dele en egen opplevelse fra samme dag...

...om noe jeg syns er moro,
at jeg hadde stått med hue bak kameraet nedi en fjellbekk
og opplevde lykken på fjellet i helga!

Og han henviste til bladene som de hadde campert sammen med,i gangen her hjemme i helga....
"Du er glad i naturen, du!"

Under,bak tørkestativet,
pent lagt til tørkehvile på ett håndkle i feil farger til sesongen!
Og i dag er de sprø og tørre, og vakre!
På tide med ett høstfestbord?
På tide å be inn noen gjester!

Og så maser jeg om at de skal rydde?!?Ikke lett å vokse opp og bli voksen!

Fjellbekkens iskunst.

Dette fant jeg på bloggen til Paulo Coelho og knabbet den for så å dele den!!
Vanskelig og viktige ord!!

Closing cycles.
Published on October 12, 2010 in Guerrero de la Luz.


Several times I receive via Internet some texts attributed to me, as the text below.

One always has to know when a stage comes to an end. If we insist on staying longer than the necessary time, we lose the happiness and the meaning of the other stages we have to go through.
Closing cycles, shutting doors, ending chapters – whatever name we give it, what matters is to leave in the past the moments of life that have finished.

Did you lose your job? Has a loving relationship come to an end? Did you leave your parents’ house? Gone to live abroad? Has a long-lasting friendship ended all of a sudden? You can spend a long time wondering why this has happened.

You can tell yourself you won’t take another step until you find out why certain things that were so important and so solid in your life have turned into dust, just like that. But such an attitude will be awfully stressing for everyone involved: your parents, your husband or wife, your friends, your children, your sister. Everyone is finishing chapters, turning over new leaves, getting on with life, and they will all feel bad seeing you at a standstill.

Things pass, and the best we can do is to let them really go away.

That is why it is so important (however painful it may be!) to destroy souvenirs, move, give lots of things away to orphanages, sell or donate the books you have at home.
Everything in this visible world is a manifestation of the invisible world, of what is going on in our hearts – and getting rid of certain memories also means making some room for other memories to take their place.
Let things go. Release them. Detach yourself from them.

Nobody plays this life with marked cards, so sometimes we win and sometimes we lose. Do not expect anything in return, do not expect your efforts to be appreciated, your genius to be discovered, your love to be understood.
Stop turning on your emotional television to watch the same program over and over again, the one that shows how much you suffered from a certain loss: that is only poisoning you, nothing else.

Nothing is more dangerous than not accepting love relationships that are broken off, work that is promised but there is no starting date, decisions that are always put off waiting for the “ideal moment.”

Before a new chapter is begun, the old one has to be finished: tell yourself that what has passed will never come back. Remember that there was a time when you could live without that thing or that person – nothing is irreplaceable, a habit is not a need. This may sound so obvious, it may even be difficult, but it is very important.

Closing cycles. Not because of pride, incapacity or arrogance, but simply because that no longer fits your life.

Shut the door, change the record, clean the house, shake off the dust.

Stop being who you were, and change into who you are.

Hensyn å ta.

Jeg hadde såååå lyst til å dra til fjelds denne helga...men så var det sååå mange hensyn og om og men at jeg ble helt handlingslammet, nesten! Helt til jeg gjorde det jeg hadde mest lyst til: Ringte min kjære mann på jobben og spurte om han ble med en tur til fjells? Jo, så ble det til det, og vi dro opp ganske tidlig på ettermiddagen fredag...nydelig tur opp, deilige dager og fiiint vær. Måtte bare si det og ordne litt på bildene før jeg la meg! Legger inn et bilde for moro skyld, så kommer det nok noen flere etter hvert! Så skjønn vannkunst og lys og inntrykk av mektig natur! Nå kan jeg sove godt, hjemme igjen og huset står og ungene er hele...og katten sier fortsatt mjau!
Rart hvordan det kan bli med disse hensynene?

Heidi og Skybert.

Noen ganger er det nok bare å seee...
Himmelen over Kokleheia, Kristiansand.
Skiftende.
En dag så grått og tett at jeg bare ser naboens tre utenfor stuevinduet,
neste dag så nydelig i farger og sikt til sjøs og på blokkene på Tinnheia, Slettheia?
Vakkert ihvertfall!








Kan ikke være bare seriøst tilstede hele tiden!
Godt da at Skybert roper "kom!" og viser meg sitt nydelige landskap!
Hvis jeg var en fugl....

I går kveld var jeg på Yoga.
En av øvelsene var å være en ørn,
stå på ett ben,
hevede hender og lukkede øyne
og kjenne hvordan en fløøyyy...

Jeg sto på ett ben og det andre nedi gulvet med tåa,
og hendene hevet som ørnevinger, sammen med 20 andre og åpne øyne,
ellers bikka jeg,
men jeg koste meg,
tenk om jeg kunne flyyyyy inn i denne himmelen, disse nydelige fargene!

Til min kjære bror!

En hilsen til min lillebror, den midterste av dem...
En kjærlighetserklæring....jeg tok meg en sving bortom sjiraffene for din skyld en gang i vår, men først nå får jeg lagt ut bildene til deg!







Håper du kan glede deg over disse og ha en god helg med familien!!
Hilsen søster foto-knips!

Interiør, vakkert, vakkrere, vakrest!

Til morgenen i dag så jeg på frokosttv igjen, det er luksus-følelse, å ha tid til å bare sitte der med avis, tv og frokost og pc'n...
Der viste de fem hjem fra hele Norge, som er finalister i "Norges vakreste hjem"- konkurranse. Kåringen skjer i morgen.
Men det som slo meg, var hvor like disse hjemmene er!
Alle er lyse, beige, litt tapet som bryter litt, hva er så spesielt med disse? De er vakre, men hvor mye viser de av det individuelle? Ift hvor mye har de jobbet for å fylle en stil, merkelig at disse damene er så like i smak, enten de bor langt nord eller vest eller sør eller øst i landet?

Jeg får lyst til å utfordre meg selv,
hva er vakkert og hva omgir du deg med?
Jeg har allerede tenkt litt på det, og kjenner det er noe i dette lyse, vakre koblet sammen med gamle ting som tiltaler meg.
Rart hvordan moten fanger opp noe jeg lengter etter inni meg, eller har moten lurt det inn i meg uten at jeg har merket det?
Hva er mote?
Kan jo merke at jeg har lyst på noe i "den eller den retning"..og når det da plutselig er der foran meg, så treffer det, noen andre har tenkt det samme!
En bølge, motebølge, trend, en lengsel....
Her kommer noen deilige glimt fra Ragnhilds koselige hjem....
En liten, koselig leilighet i Mandal som bærer preg av eierens spennende smak! Og her er det mye mere å hvile blikket på og nyte enn disse bildene har fanget opp, dette er bare noen smakebiter!







Takk for gjestfriheten, tillatelsen til å stjele glimt og
lykke til med interiør-bobling, her har du instinkt og evner, min kjære venn!