onsdag 26. september 2012

De dukker opp, minner...

To profiler
 sitter i skumringen
 mot kveldslyset
 utenfra
 i enden av korridoren
 hun på en krakk
 rolig 
eldre 
stille 
bare pennen og arket 
og deres blikk 
ut mot hagen 
 hennes lille spørsmål
 ditt stille svar 
hennes skryt av din strek 
din stille glede over hennes nærvær
 Hun kjenner deg 
 du gjorde ham mer synlig,
 ditt nærvær ga ham verdi utover seg selv 
din skjøre penn tegnet epletrærne i hagen utenfor
 dere satt der sammen 
du og han 
 du ga ham av ditt kjæreste
 kunsten 
gleden over å fange inntrykk 
gleden over å føre pennen igjen 
 han fikk livsgnisten tilbake
 gradvis 
fordi du var der 
satt der 
 dag etter dag 
den samme pennen
 lyset
 arket
 han ung
 i rullestol
 enda.

Fred være med ditt minne, gamle kvinne, her satte du også spor.

1 kommentar:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett