tirsdag 28. januar 2014

Tankereise, som dro med seg mange følelser....

Bilde: Sant sant <3 <3
I dag har jeg behov for å se litt ut av egen stue,
og tankene går til en kollega
 som har delt mye av sitt
 med mange av oss
 i lang tid nå
via sin og datterens blogg:

http://suuupermamma.blogg.no/1390383420_det_virker.html

Det gjør så vondt å av og til kjenne på 
deres daglige smerte, kamp, usikkerhet...
men det gjør også vondt
å dele deres håp,
vondt?
Ja, 
fordi
jeg 
 fort
kjenner 
hjelpeløsheten...
Det
 å 
være 
overgitt
 noe,
håpet
blir
tynn
en 
tråd
.
.
.
overgitt 
til
helsevesenet,
behandlingsvurderinger,
medikamentelle muligheter og tilkortkommenhet,
til NOE
utenfor en selv.
Og så formidler de begge så strekt,
det å være midt i denne ekstremsituasjonen,
med hele sin skjønne storfamilie!
Der DE tar inn
 og tar imot
 livsglede,
og deler den
 også med oss!
Dere gjør noe med alle oss, kjære dere, ved å dele!
Jeg vil takke dere!
.
.
og så ønsker jeg så veeeeldig at jeg kunne trylle, 
eller trygle?
TRYGLE !
Ja, om jeg kunne tryglet Gud;
Se til de, hjelp de, gjør henne frisk!
NÅ!
.
.
.
og
hun 
forteller
at 
medisinen
virker
.
.
er 
de
der,
den
dyktige
legen
kunnskapsrike og gode
sykepleiere,
og 
håpet,
igjen
!!!
Ønsker så inderlig og håper så veldig, at du nå blir helt bra, 
kjære Aslaug!

(Aslaug har fått lese igjennom og godkjent publisering)