onsdag 20. oktober 2010

Akkurat nå.

Her og nå
hvordan er det?
å være i det som er akkurat nå?
Jeg har sloss så lenge med frykten for å møte det
Kroppen er utslitt
Kan jeg våge å være i det nå?

Noe blir enkelt
kjenne og erkjenne

fighten er over
men kampen har krevd sitt

Jeg er i følelsen, frykten, smerten
i sentrum av stormen
Her er det stille
men vondt
og sant

jeg har senket armene og holder ikke veggen på en armlengdes avstand lengre
jeg har møtt den.

De viktige setningene.

"De viktige setningene"

Du sa de setningene
og jeg trenger ikke spørre lengre
De som hjelper i det vanskelige
Overraskende
Hvor kom de fra?
Ordene
Som skaper trøst
Der jeg kjenner på smerten over å ikke kunne trøste
Men bare være
se
høre
så kommer noen ord
og noen setninger
og de slår rot
noe spirer
noe begynner å gro
jeg kan stå der
se
dette underet
noe spirer fram
håp
vann faller ned
jeg gråter