søndag 18. april 2010

Litt mere kommunikasjon...

En time
på slutten av vakta,
med en ung jente
som må forklare
alt
jeg
skal hjelpe
henne med,
ved å peke på en tavle,
bokstav for bokstav....
og dette gjentar seg hver gang hun skal ha hjelp av en ny,
jeg kjenner på dyp respekt
og er imponert over
hennes
tålmodighet
med
meg!

2 kommentarer:

  1. Nydelig ydmykhet i linjene dine..



    Og mine tanker går igjen til språk i skolene..
    Hvorfor ikke la tegnspråk være obligatorisk?
    La tegnspråk være verdensspråket!

    SvarSlett
  2. Hei Heidi
    Så fint å bli møtt av en type som deg også!
    Hun merket sikkert din ærbødighet i det hele.
    Det minnet meg litt om min egen svigermor dette her som fikk hjerneslag og ble avhengig av hjemmesykepleien. Det var så mange nye ukjente ansikter som måtte instruers hele tiden, men svigermor smilte blidt og underholdt med vitser.
    Ha en fin kveld og takk for hilsen!
    Kaspara

    SvarSlett